De fromme tiggermunkene i Tønsberg

12
GRÅBRODER: Slik kunne gråbrødre-munkene fortone seg i høymiddelalderen. ILLUSTRASJON

I høymiddelalderen etablerte det seg ulike munkeordener rundt omkring i landet, og den pulserende middelalderbyen Tønsberg var intet unntak. Særlig en orden satte spor etter seg i Tønsberg – fransiskanerne – bedre kjent som gråbrødrene.

ESPEN JØRGENSEN tekst og foto

En av grunnene til at gråbrødrene ble så populære blant middelalderens tønsbergensere, skyldtes deres fromhet og det faktum at de ga avkall på verdslige verdier. De andre munkeordenene var rike og mektige på både gods og gull, mens vanlige folk levde i relativt trange kår.

Skapte ny begeistring   

Ordenen ble etablert forholdsvis sent, men da de kom ble de nok av mange ansett som et “friskt pust”. Gråbrødrene, eller tiggermunkene som de også ble kalt, la vekt på å leve i samsvar med apostlenes verdier, og bidro således til å skape ny begeistring for de kristne idealer blant Tønsbergs innbyggere.

Men også Nordens mektigste mann, den norske kongen Håkon Håkonson, fattet etter hvert interesse for den nye munkeordenen. Kong Håkon ble en av ordenens fremste støttespillere i Norge, og han finansierte deres nye kloster og klosterkirke i Tønsberg. Både kirken og klosterbygningene lå trolig plassert på hjørnet av Torvgaten og Gråbrødregaten. Men i likhet med de fleste av byens andre middelalderbygninger, gikk også gråbrødrenes kloster og kirke opp i røyk under den katastrofale bybrannen i 1536. Alle fysiske spor etter brødrenes jordiske eksistens er borte, bortsett fra noen små ruiner i en privat hage, men muligens ligger det ruiner under flere av de nåværende husene i Gråbrødregaten.

GRÅBRØDREGATEN: I denne gata var klosteret til gråbrødrene i middelalderen. Ikke så rart at gaten har fått navn etter ordenen.

Ble støttet av kongen

Det var ikke bare kong Håkon Håkonson som støttet gråbrødrene, også den neste kongen, Magnus Lagabøte, var en sterk støttespiller. Kong Magnus skal ha vært en sterkt religiøs mann, og gråbrødrenes enkle og nøysomme liv skal ha tjent som inspirasjonskilde for den mektige, men sindige kongen. Da kong Magnus skulle forlike seg med kirken etter mange års strid, ble gråbrødrenes klosterkirke i Tønsberg valgt som forhandlingssted. Og det var der man i 1277 omsider forhandlet seg frem til forsoningsavtalen ”Sættargjerden av Tunsberg”.

Den hellige Frans

Orden til gråbrødrene ble stiftet i 1209 av Frans av Assisi, en av den katolske kirkens viktigste helgener, og heter som nevnt innledningsvis egentlig fransiskanerordenen. I Tønsberg og resten av landet ble de kalt gråbrødrene på grunn av sine gråfargede munkedrakter. Ordenen hadde strenge regler å forholde seg til. Reglene krevde at alle medlemmer avga både personlig og kollektivt fattigdomsløfte. Gråbrødrene hadde derfor ikke lov til å eie noen verdens ting, ikke engang klærne de gikk i. De måtte derfor livnære seg ved hjelp av tigging, eller ved hjelp av egen arbeidskraft.

espen@byavisatonsberg.no

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her