Vi forbinder gjerne sjørøvere med 1600- og 1700-tallet, men havets svøpe har nesten alltid eksistert. Også middelalderen hadde sine sjørøvere, og en av Skandinavias mest notoriske sjørøvere hadde sterk tilknytting til Tønsberg.
ESPEN JØRGENSEN tekst og foto
Sjørøveren Alv Erlingsson levde et dramatisk liv, men hans liv fikk et grusomt endelikt i 1290.
Alv Erlingsson var en norsk adelsmann som levde på 1200-tallet (ukjent fødselsår), og som tilhørte Tanberg-ætten fra Norderhov på Ringerike. Han var sønn av baronen Erling Alvsson. Alv Erlingsson var for øvrig kong Magnus Lagabøtes tremenning. Han ble utnevnt til jarl og var kongens sysselmann i Sarpsborg. Når han var i utlandet titulerte han seg som «Comes de Saresburg» som betyr greve, det vil si jarl av Sarpsborg. Alv er for ettertiden mest kjent for å ha drevet med piratvirksomhet mot tyske og danske handelsskip.
Lot bygge privat borganlegg
Alv er først omtalt i 1276, da han som lendmann deltok på det nordiske kongemøtet ved Elven (Göta älv). Han overtok som kongelig syslemann i Borgarsysle etter faren i 1283. Erlingsson var i besittelse av et privat borganlegg på Isegran i Glomma-munningen. Borgen og syslemannsverdigheten gav ham en særlig maktstilling, og hans posisjon/base ved utløpet av Glomma var ytterst strategisk i datidens sørøstvendte norske utenrikspolitikk, der det ekstremt spente forholdet til Danmark og hanseatiske byer og sjøsteder dominerte.
Havets svøpe
Vinteren 1283–84 truet de vendisk-pommerske Hansa-byene Norge med blokade etter at rådsregjeringen i Bergen hadde gjort flere innskrenkninger i de tyske kjøpmennenes handelsfrihet. Regjeringen svarte våren 1284 med et imøtekommende brev i kong Eirik Magnussons navn, noe som medførte at Hansa-byene allikevel sendte sine handelsskip til Norge da sesongen startet. Men på vei til Norge ble de overfalt av kapere som sto under Alv Erlingsson. Samme år herjet han Skagen på Nordjylland og Skanör i Skåne, som den gangen var en del av Danmark. Men resultatet av disse handlingene lot ikke vente på seg, de vendiske byene med Lübeck i spissen iverksatte en blokade av Norge i 1285. Mens regjeringen om våren og sommeren søkte fred med Danmark og Hansa-byene, dro Alv Erlingsson atter en gang til sjøs, og denne gangen herjet han i Horsens og Kalundborg. Men han måtte snart trekke seg tilbake med sitt bytte, ettersom han støtte på en overlegen styrke av vendiske krigsskip. Da høsten kom ble det sluttet fred mellom Norge og Hansa-byene gjennom en voldgiftsdom av den svenske kong Magnus Birgersson i Kalmar, der et av fredsvilkårene var en norsk erstatning på 6000 mark sølv.
Aggressiv politikk
Det omtalte forliket med Hansa-byene ga den norske regjeringen frie hender til å føre en langt mer aggressiv politikk overfor Danmark, og her kunne Alv Erlingsson brukes med hell. I 1286 ble Erlingsson utnevnt til jarl, noe som skal ha funnet sted her i byen, nærmere bestemt på Tunsberghus festning. Alv skal for øvrig ha eid flere eiendommer i Tønsberg-distriktet, og ifølge tradisjonen eide han gården Herre-Skjelbred nord for Høyjord stavkirke.
Våren 1286 reiste han som kongelig utsending til England for å søke om lån til krigføring mot Danmark. Under sitt Englands besøk titulerte han seg som “Jarl av Sarpsborg”, og vendte tilbake med 2000 mark sterling, samt flere soldater. Forholdet mellom Alv og hertug Håkon Magnusson, kong Eiriks bror og medstyrer, var anstrengt, og Håkon fraskrev seg i 1285 enhver andel i striden med de tyske Hansa-byene, og tok med det på mange måter avstand fra Alvs piratvirksomhet.
Bestialsk henrettelse
Året etter gjennomførte Alv Erlingsson et underlig opprør. Han angrep Oslo, tok hertugens høvedsmann, Hallkjell Krøkedans til fange, og sperret ham inne på sin borg. Der ble høvedsmannen snart tatt av dage. Disse handlingene resulterte i at Alv og hans menn ble lyst fredløse. Over 200 av Alvs menn ble drept, og Alv selv søkte tilflukt i et kloster i Sverige.
I 1290 ble jarlen og sjørøveren innhentet av danske myndigheter, og straffen han fikk var nådeløs. Alv ble dømt til døden på steile og hjul, noe som medførte at han ble festet til et stort hjul og sakte slått til hvert bein i kroppen hans var knust, deretter ble hjulet med hans levninger heist opp, til skrekk og advarsel, samt spott og spe. To år senere ble Alvs levninger hentet i Helsingborg av hans svoger, den tidligere kansleren Tore Håkonsson. Han førte levningene til Tønsberg, og begravde han her på en ukjent plass. Sjørøveren og jarlen hviler altså ett eller annet sted i vår 1150 år gamle by.
