Tønsberg-mannen Jussi Flemming Biørn hadde en bestemor hvis hjerte banket for armenerne som ble utsatt for forfølgelser og folkemord. Det er i år 150 år siden Bodil Biørn ble født, og i den forbindelse har hun blitt hedret av Armenia med et eget frimerke på grunn av sin store innsats som sykepleier, hjelpepleier og jordmor blant de forfulgte armenerne i det osmanske riket.
–Jeg synes det er både hyggelig og rørende at armenerne vil minnes bestemor på denne måten. Det setter jeg stor pris på, sier Flemming Biørn.
Stammer fra gården Bjørnebo
Bodil Biørn (1871-1960) ble født i Kragerø, men slekten hennes har sin opprinnelse på Føynland, Nøtterøy på 1600-tallet. Her lå det en gård ved navn Bjørnebo, og slekten kan føres tilbake til denne gården.
– Mot slutten av 1500-tallet ble Bjørnebo brukt av en leilending ved navn Ole, født cirka 1560 og død cirka 1630. Han ble etterfulgt av sønnen Henrik Olsen Bjørnebo (ca. 1587–1670). Den sistnevnte hadde tre sønner – Nils, Ole og Povel (eller Poul). Den førstnevnte overtok Bjørnebo, nummer to giftet seg til gården Øvre Tandstad og Poul dro til sjøs. Han endret også bopel – allerede før 1665 var han bosatt i Kragerø, og her hadde han sitt hjem til sin død i 1692, forteller Flemming Biørn.
Slekten ble etter hvert en av de aller rikeste i landet ettersom de gjorde det stort innen trelasthandel, skipsbygging og rederivirksomhet. Familiens hus blir i dag benyttet som rådhus i Kragerø.
Grusomme forfølgelser
– Bestemor vokste opp i en rik familie, og det lå i kortene at hun skulle gifte seg med en velhavende mann, men slik gikk det ikke. Bodil valgte en helt annen livsvei enn sine søstre. Hun avbrøt en musikkutdannelse i Berlin, og utdannet seg i stedet som sykepleier. Dessuten ble hun medlem av organisasjonen Kvinnelige Misjonsarbeidere. På 1890-tallet blåste det en vekkelsesbølge over Europa, og mange ble sterkt kristne. Etter hvert får Bodil høre om de grusomme forfølgelsene og massedrapene som armenerne og andre kristne blir utsatt for av muslimene i det osmanske riket (Tyrkia). Hun blir grepet av de tragiske fortellingene og reiser ned for å hjelpe armenerne. Hun gjorde en omfattende hjelpeinnsats under massedrapene, de tvungne massedeportasjonene og den store humanitære krisen som omtales som folkemordet i Armenia, forteller Flemming Biørn.
Viktig dokumentasjon
I Armenia har Bodil Biørn, sammen med Fridtjof Nansen, fått stor anerkjennelse for sin humanitære innsats.
–Bestemor dokumenterte med tekst og bilder de forferdelige hendelsene under det armenske folkemordet som pågikk fra 1915-1916. Hennes samling er tilgjengeliggjort av Riksarkivet, sier barnebarnet, som påpeker at samlingen er svært viktig, ettersom de arkiver og den dokumentasjon som fantes i områdene som ble rammet ble nesten fullstendig ødelagt.
Minnesmerke i Jerevan
Hvor i det osmanske riket var det hun virket?
– Hun arbeidet først i Mezereh i Kharbed i det østlige osmanske rike og senere i byen Mus der hun drev en poliklinikk, et lite sykehus og et barnehjem blant armenere. Under folkemordet ble både pasienter, barn og medarbeidere drept eller fordrevet. Biørn reiste hjem til Norge i 1917, men returnerte i 1921 til den nyopprettede Armenske Republikk. Her startet hun med penger som ble innsamlet i Norge et barnehjem i byen Alexandropol, som i dag heter Gyumri og er Armenias nest største by. Men etter at bolsjevikene tok over, og Armenia ble en del av Sovjetunionen i 1924, måtte hun dessverre forlate landet. Men hun fortsatte imidlertid arbeidet med armenske flyktninger i Aleppo, Syria, der hun også drev et barnehjem og en poliklinikk frem til hun reiste hjem til Norge i 1934, sier Flemming Biørn.
Men bestemoren fortsatte med sitt arbeid for å hjelpe armenerne helt frem til sin død i 1960. Hun holdt blant annet mange foredrag, skrev artikler og ikke minst samlet inn penger som kom armenske flyktninger til gode.
– Ved folkemordmuseet i Jerevan er det et minnesmerke over både Fridthjof Nansen og bestemor, sier han.
Jussi Flemming Biørn har vært i Armenia mange ganger, der han har et stort nettverk av venner og bekjente. Førstkommende fredag setter han seg på flyet til Armenia for første gang på snart to år, noe han gleder seg stort til.
–Det blir fint å komme tilbake. Kanskje blir det til at jeg sender noen postkort med frimerke av bestemor, sier han med et stort smil.
Adopterte et armensk guttebarn
Det hører med til historien at Jussi har armenske røtter.
– Bestemor Bodil tok i 1917 med seg et armensk guttebarn på halvannet år hjem til Norge. Pjokken hadde hun hadde adoptert med velsignelse av den armenske biskop Zaven. Gutten vokste opp i Norge men giftet seg med en finsk jente. De fikk tre barn sammen et født i Helsinki, et i Stockholm (Jussi). De bosatte seg etterpå i Norge, og så fikk de jammen et barn til som ble født i Oslo, sier Jussi Flemming Biørn.
