I 1899 fikk Tønsberg sin første smak av «levende bilder», det vil si filmfremvisning. Hendelsen fant sted i lokalene til byens avholdsforening som bar det passende klengenavnet «Totalen».
ESPEN JØRGENSEN tekst og foto
Kinoen var i sin barndom, og ble nok på mange måter sett på som en kuriositet. Som oftest var det omreisende ”tusenkunstnere” som sto ansvarlig for forestillingene. De reiste fra by til by med nyvinningen, og de så nytteverdien av både reklame og slagord når det gjaldt å markedsføre det nye underholdningsproduktet. Slagord som ”Enestående”, ”Fantastisk”, ”Sensasjonelt” og så videre var vanlige. Mange ble nok pirret av dette, men foreløpig ble det sett på som litt snål og sær underholdning.
Naturtro lyder
Sju år senere, altså i 1906, ble de første forestillingene med ”lydfilm” arrangert i Tønsberg. Dette ble markedsført med annonser i avisene der man kunne lese om ”Det udødelige teater”, som kombinerte levende bilder med naturtro lyder. Igjen var det avholdsforeningen, populært kalt ”Totalen”, som sto som vertskap for forestillingen.
Men det første spede forsøket på lydfilm møttes ikke av særlig suksess, grunnet dårlige tekniske hjelpemidler eller mangelen på slike. Lyden ble besørget av en grammofonspiller, og lyden ble så som så. Forsterkeren var ennå ikke oppfunnet. Synkroniseringsprosessen skal heller ikke ha vært noe å skrive hjem om, derfor ble det mest stumfilm i årene som fulgte.
I sin spede barndom
Byens første faste kino kom på plass i 1907, og det var den blinde Fredrikstad-mannen Johan A. Widnæs som sto bak tiltaket. Han hadde allerede kinoer i flere andre byer, og var en av pionerne innen norsk kinodrift. Det var ”Totalen” som naturlig nok ble valgt som lokale.
Kinobransjen var ennå i sin spede barndom, og det hele var relativt primitivt. Men populariteten steg gradvis og kun tre år senere var Tønsberg i besittelse av fire kinoer. I tillegg til Tønsberg Kinematograf (Totalen), som lå rett overfor Kockegården, fikk byen Central kino som lå i Storgaten, samt Grand kino (også i Storgaten), og National som lå på brygga.
Det gikk imidlertid ikke lang tid før Tønsberg måtte nøye seg med to kinoer, ettersom både Central og National måtte avvikle driften. Tønsberg var en liten by, og fire kinoer var nok i overkant.
I 1912 flyttet Tønsberg Kinematograf ut av lokalene til «Totalen», og over til et nytt lokale i Rådhusgaten som kunne skilte med over 300 sitteplasser. Seks år senere overtok kommunen kinodriften, og de drev kino helt frem til starten av 1980-tallet.
Halsbrekkende eventyr
Kinobransjen har kommet langt både bilde- og lydmessig siden den spede begynnelsen for over 100 år siden, men alt har som kjent en begynnelse. Vi kan takke kinopionerene for at vi i dag kan være med både James Bond, The Avengers, Batman, Wonder Woman og andre kinohelter på halsbrekkende eventyr i en mørk kinosal med høyteknologisk lyd og knivskarp digital bildekvalitet. Men det bør vel samtidig nevnes at for tiden sliter kinoene på grunn av korona-pandemien, og de virkelig store filmene som blant annet den nyeste James Bond-filmen, foreløpig lar vente på seg, snart to år etter at innspillingen ble gjort, blant annet på flere steder i Norge. Det ryktes til og med at enkelte av agentens «gadgets» som han bruker å få av oppfinnsomme Q, allerede er foreldet og at man må redigere og filme små detaljer på nytt. Det sier litt om hvor raskt teknologien utvikler seg. Uansett, vi får håpe på bedre kinotider etter hvert.
