Denne artikkelen ble publisert i Byavisa Tønsberg i 2005.
Å ha et dyr på en institusjon kan være til både nytte og hygge for beboere og ansatte. Katten Tigergutt skaper god stemning på avdeling A ved Eik Bo- og behandlingssenter.
SILJE ELISE MOSSESTAD tekst
TRI D. NGUYEN foto
– Rett som det er finner jeg katten i senga mi, forteller Ernst Fadum. Han er en av dem som setter stor pris på å ha en tillitsfull pus på avdelingen.
– Jeg hadde katt hjemme også, sier Ernst og ser bort på Tigergutt.
– Det hender den kommer med labben på ruta mi når den vil inn, sier Edith Skar. Også hun er glad i katter.
Tigergutt får masse oppmerksomhet og er ganske så bortskjemt både med mat og kos.
Trygghet og ro
– Tigergutt har vært hos oss i et år. Det skaper både ro og hjemmehygge, forteller sykepleier Ingrid Høgden. Flere av de ansatte setter også pris på den firbente vennen. Ingen av beboerne er allergiske. Bare en av de ansatte er det, men hun forteller at det er helt greit så lenge hun ikke tar i den.
De ansatte var på et demenskurs i Oslo. Her fikk de høre at dyr på institusjon hadde en dokumentert positiv virkning på de eldre. Det var noe av grunnen til at de valgte å ta inn en pelskledd beboer.
Hund på nattevakt
Bokseren Freia er med Turid Kirkeng på nattevakt. Når demente personer er urolige, kan en hund være med å avlede en vanskelig situasjon.
– Dyr bare er. De stiller ingen spørsmål eller krav, sier Turid Kirkeng. Hun forteller at mange av de eldre blir glade når de ser Freia.
Responsen en hund gir i form av nærkontakt og positiv oppmerksomhet kan gi en god følelse, selv for demente og urolige mennesker.
Besøkshund
Torsdag ettermiddag. Avdelingsleder Mia Fjellhaug har kommet innom avdeling A på kaffebesøk. Med seg har hun hunden Niño.
Aslaug Liverød kommer trillende bortover gangen i rullestolen sin. Hele ansiktet lyser opp når hun får øye på Niño.
– Du var en fin hund. Ja, kom hit da!
Hun strekker ut begge hendene. Niño kommer mot henne og logrer med halen.
Rundt kaffebordet følger flere av de eldre med. Det vanker stadig noen godbiter på hunden. Flere prøver å lokke den til seg.
– Han er besøkshund. Jeg bor rett i nærheten, så jeg tar han med bort hit en gang i blant, sier Mia Fjellhaug.
Det setter de gamle pris på.
Dyra på Træleborg
Træleborg Bo- og behandlingssenter har flere års erfaring med dyr. Før hadde de både høner og kaniner. Nå har de katten Sofie, et stort akvarium og et bur med fugler.
– Dette kan være med på å få i gang en samtale. Fuglene og fiskene er plassert slik at alle kan se dem. Mange stopper her og kikker på dem når de går forbi, sier aktivitør Aase Hansen.
– Både katt, fugl og fisk er lettvindt å ha på en avdeling. Det krever ikke så mye ansvar og stell, og det skaper en lun atmosfære med dyr, sier hun.
Hildur Jensen synes de store fargerike fiskene er fine å se på. Hun banker forsiktig på glassruta til akvariet og småprater med dem.
– Jeg er her bare enkelte dager. Men det er veldig koselig at det er dyr her, sier Hildur.
Grunnleggende behov
– Det er viktig å huske på at demente personer på samme måte som andre mennesker har et grunnleggende behov for varme, nærhet og kontakt. Disse behovene blir ikke borte fordi om man får en demensdiagnose. Det å ha en katt som er varm, god og myk i fanget kan være tilfredsstillende også for denne gruppen, sier psykolog Clas Hirsch ved poliklinikken for hukommelsessvikt og demens ved Granli (Psykiatrien i Vestfold).
Han tror dyr på institusjon kan ha en positiv virkning, men understreker at det må tas individuelle hensyn med tanke på allergi, at noen er redde for hunder og at ikke alle er glad i dyr.
