Denne artikkelen ble publisert i Byavisa Tønsberg i 2005.
Tom Martin Biseth sjauer og står på der på treningssenteret Velotel i Presterødåsen, forbereder en hard treningsøkt med gjengen han snart skal ha med på sykkeltur i de italienske og franske Alpene. En av mangfoldige turer han arrangerer, adjunkten og landeveissyklisten som ble norsk mester fem ganger på 70–tallet, og hadde mye å bidra med da han underviste både på Idrettshøyskolen og Norges Toppidrettsgymnas. Og aldri har han parkert sykkelen.
ELSE MARIE HØST tekst og foto
– Vi er gjerne en seks-åtte stykker på disse langturene, seks denne gangen . . . I fjor var vi lenger nord i Alpene, i år tar vi søndre del av Napoleonsruta, den vi ikke rakk sist, sier han.
– Og ellers har vi planer for fem år fremover. Neste år skal vi til Pyreneene, det har vi alt bestemt.
Og så har vi . . .
– Blodslit fra morgen til kveld! avbryter Sissel Biseth.
– Da er det noe annet med jenteturene våre, i Spania. Vi har det bare moro og stanser der det passer. Vi hadde jomfrutur i oktober ifjor, gjennom idylliske små landsbyer, og vindistrikter. Og står det et viltvoksende fikentre i veikanten stanser vi og ser om det er noe igjen på det. Og bagasjen har vi i en følgebil, med en av gutta som sjåfør og servicemann.
Tom Martin:
– Disse store turene våre tar vi over en drøy uke. Og i november drar vi gjerne til Marokko. I desember er det Kanariøyene.
Sissel: – Så svetten siler. – Og hele tiden måler de gjennomsnittshastigheten på mila!
Men alle gleder seg
Ragnar Gjermundrød – ivrig trener som syns det er ergerlig at han ikke kan være med på turen denne gangen – hjelper tursjefen med å bære flere spinning-sykler fra garasjen og inn i treningsrommet, der de begynner å bestige sykler, både turdeltakere og andre som bare skal ha en vanlig treningsdose.
– Der har vi Bjørn Erik Thuv, han æ’kke god å bli kvitt, har vært med på de aller fleste turene siden vi begynte for åtte år siden, presenterer Tom Martin – mens Bjørn Erik overtar og presenterer Bredo Krampa Morgenstierne:
– Og det mellomnavnet har han fått fordi han bestandig får krampe andre dagen. Hver gang. Ingen tur uten den krampa.
Og alle ler og gleder seg til turen som starter fra Torp, med sykler ombord i flyet.
Særlig det å sykle i fjell er en fin utfordring, forsikrer Ivar Gullstrand – som husker gjennomsnittshastigheten på en tur Milano – Roma for to år siden:
– 36,8 kilometer i timen. Da kom vi litt for raskt til Roma, så vi la inn en omvei. Kom inn fra øst istedenfor vest.
