Helgenkongen besøkte ofte Tønsberg

25
NORGES EVIGE KONGE: Denne store statuen av Olav den Hellige står i den katolske kirken på Træleborg. Olav led martyrdøden under slaget på Stiklestad i år 1030, og er en av få norske helgener.

Olav II Haraldsson, bedre kjent som Olav den Hellige, besøkte kjøpstaden Tønsberg flere ganger i løpet av sitt liv. Han skal ha vært sterkt knyttet til byen.

ESPEN JØRGENSEN tekst og foto

Olav besøkte visstnok Tønsberg og Vestfold helst under våren og sommeren. Den islandske sagaskriveren Snorre Sturlason, skrev i sin kongesaga “Heimskringla”, at Olav besøkte Tønsberg i april 1018, og at han ble i byen utover våren.

Det var på dette tidspunktet som Tønsberg virkelig våknet til liv, etter en lang vinterdvale. Da ankom det mange skip og kjøpmenn til byen, blant annet saksere og daner, samt folk fra nord i landet og andre steder fra Viken (Østlandsområdet).

FALT: Maleriet til Peter Nicolai Arbo fra 1859 viser Olav når han blir tildelt banesår i slaget på Stiklestad den 29. juli 1030.

Tilhørte Hårfagreætten

Grunnen til at Olav var så sterkt knyttet til både Tønsberg og resten av Vestfold, var nok på grunn av at ætten hans hadde dype røtter i fylket. Olav tilhørte Hårfagreætten, som igjen nedstammet fra Ynglingeætten. Ynglingeætten var den eldste kjente kongeætt i Svearike med sete i Uppsala. Disse slo seg ned i Vestfold i folkevandringstiden.

Det var imidlertid ikke bare i 1018 som Olav gjestet Tønsberg, for sagaen forteller om flere besøk av kristningskongen. Det er mye som taler for at Olav syntes det var viktig å pleie sitt forhold til Tønsberg, trolig på grunn av handelsmessige årsaker, men også på det personlige plan. Å være personlig tilstede, samt å utnevne en ombudsmann, som kunne fungere som kongens avgiftsinnkrever i Tønsberg, har nok vært viktig for Olav. På den måten sto han langt sterkere i den viktige handelsbyen.

Olavs posisjon ble styrket

På det tidspunktet som Olav Haraldsson ofte reiste til Tønsberg, lå Viken under dansk og svensk overherredømme. Kong Olav ønsket å frigjøre den norske landsdelen for fremmedherredømmet, og ved å markere sin tilknytting til Vestfold sendte han ut sterke signaler om dette.

At Olav gikk seirende ut av slaget ved Nesjar i 1016, noe som førte til at Svein jarl som regjerte under den fremmede makten, måtte flykte fra Norge, styrket også Olavs posisjon i Vestfold og Tønsberg.

DØPT I ROUEN: Olav ble døpt i den franske byen Rouen i 1014. Her ser vi litt av byens store middelalderkatedral.

Døpt i Rouen

Olav Haraldsson ble født i 995 og var sønn av småkongen Harald Grenske som regjerte i Vestfold og Åsta, datter av Gudbrand kula på Opplandene. Dette understreker ytterligere Olavs tilknytting til Tønsberg.

Olav startet sin karriere som leiesoldat, sjørøver og vikinghøvding. Vinteren 1013/14 skulle imidlertid Olav få en åndelig oppvåkning, da han overvintret i den franske byen Rouen. Der lærte Olav mye om den kristne tro og lære, og han har trolig fått høre mye om den store frankiske kristningskongen og senere keiser, Karl den Store, som levde fra 768 til 814. Karl den Store var på Olavs tid alle europeiske kongers store ideal. Det er vanskelig å si med sikkerhet hva som skjedde med Olav i denne perioden, men oppholdet i Rouen satte sine tydelige spor, og han lot seg omvende og døpe til den kristne tro i den nordfranske byen denne vinteren.

Felles mål

Olav reiste tilbake til Norge høsten 1015, og han velges samme år til konge på Opplandstinget. Han hadde med seg mange prester og munker fra utlandet, langt de fleste av disse skal ha vært fra England. Flere av disse prestene har antagelig vært med Olavs følge til Tønsberg, som på den tiden var en av de viktigste handelsbyene i landet.

Antagelig hadde kirken en plan når det gjaldt kristningen av Norge. Det meste av Vest-Europa var allerede kristnet for flere hundre år siden, men nordboerne var vrange og gjenstridige. De holdt i stor grad fast ved sine gamle hedenske guder, på tross av tidligere kristningsforsøk av blant annet Olav Tryggvason. Kirken hadde bruk for en dyktig kristningskonge, og Olav trengte sårt et verktøy som kunne åpne dørene til et enekongevelde over Norge. Kirken og Olav hadde med andre ord et felles mål.

Med hard hånd

Olav startet sin misjonsvirksomhet rett etter slaget ved Nesjar, han gikk hardt frem og kristnet med hard hånd. Olav skal ha vært meget fast og bestemt når det gjaldt religionsspørsmålet. Ifølge nedtegnelser fra Olavs samtid, bestemte han at det ikke var rom for andre religioner enn kristendommen i hans rike.

RELIKVIE: Øverst på denne sølvskulpturen som forestiller Olav den Hellige, henger en liten medaljong som inneholder et beinfragment fra kroppen til helgenkongen. Relikvien tilhører den katolske kirken på Træleborg.

Noe av det aller viktigste som skjer for kristendommen i Norge, finner sted i 1024 på Moster. Her holdt Olav og hans hirdbiskop Grimkjell ting med de lokale bøndene. På dette tinget utarbeider de kristenrettsbestemmelser for hele riket. Dette er praktiske og konkrete tiltak som folk skulle forholde seg til, altså retningslinjer på hvorledes man skulle utøve sin nye religion. Det ble for eksempel forbudt med utburd, det vil si å sette ut uønskede barn for å dø. Utburd var ikke i samsvar med den kristne lære. Å holde treller ble heller ikke tillatt. Alle mennesker var like mye verdt etter kristendommens syn.

Menn og kvinner som levde og virket i Tønsberg, ble også etter hvert påkrevet å følge disse reglene og retningslinjene. Og Tønsberg fikk utover middelalderen en rekke viktige kirker og klostre, blant annet Olavsklosteret, noe som forteller oss at Olavs møtet på Moster satte sine tydelige spor i Tønsberg.

Helgenforklart

Olav og kristendommen hadde mange fiender, mye på grunn av Olavs nådeløse fremferd overfor stormenn og høvdinger. I mange tilfeller var det slett ikke kristendommen som terget dem, men Olavs metoder og maktapparat. Som en følge av dette, må Olav etter hvert dra i landflyktighet. Dette betydde at Olavs stilling ble sterkt svekket, men han kom tilbake til Norge, og den 29. Juli 1030 braker hans hær sammen med en langt større bondehær. Under det voldsomme og blodige slaget, ble Olav i kampens hete tildelt banesår av Tore Hund.

Etter Olavs død gikk det mange rykter om undre og mirakler ved graven hans, og cirka ett år senere blir han erklært som helgen av kirken. Han ble dermed Olav den Hellige. Olavskulten vokste hurtig frem og vant fotfeste over hele Norge. Til og med hans fiender skal ha omvendt seg til kristendommen. Olav ble etter hvert utropt til “Rex Perpetuus Norwegiæ”, som betyr Norges evige konge.

Denne bemerkelsesverdige mannen som er en helgen i den katolske og ortodokse kirke, og som antagelig er Norges mest betydningsfulle konge gjennom tidene, var altså en flittig gjest i Tønsberg. Et godt eksempel på Tønsbergs unike posisjon i norgeshistorien.

espen@byavisatonsberg.no

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her