Olavsfest får besøk av en av verdens mest spennende unge stemmer når poeten, musikeren, dramatikeren og forfatteren Kae Tempest kommer til Nidarosdomen.
Kae Tempest er blitt kalt «en poet for folk som ikke leser poesi, en rapper for folk som ikke hører på hip hop». Samtidig er hen så mye, mye mer.
Poeten, musikeren, forfatteren og dramatikeren er en av Englands aller fremste og mest fremadstormende. Flere ulike publikum som vanligvis aldri møtes finner både en brobygger og utfordrer i Tempest.
Vi er derfor utrolig stolte av å presentere en av Englands og verdens mest unike stemmer i Nidarosdomen 1. august!
Traff lockdown-nerve
Tempests ord, magnetiske og inderlige fremføring, makter å fange både desperasjonen, isolasjonen og mismotet, men også kjærligheten og håpet i en flyktig og kaotisk tidsånd. Destillert ned til linjer som er like ømme som rammende. Statements kamuflert som spørsmål, spørsmål kamuflert som statements.
Tidlig i pandemien la Tempest ut en video på Facebook der hen fra sin egen stue framførte diktet «Hold Your Own». Tittelen er en velbrukt engelsk frase som på norsk kan ha en rekke betydninger: Ta vare på deg selv. Stå opp for deg selv, hevd deg. Og ikke minst – hold deg selv og dine fast.
Videoen traff en rå nerve hos et lockdown-isolert publikum. En diktopplesning, uten musikalsk akkompagnement, har nådd 2,2 millioner visninger og er delt 29 000 ganger.
Kanskje mye fordi Kae Tempest er en dypt empatisk observatør, med vidåpne øyne og ører overfor verden og alle små og store strev og undre i våre liv. Hen viser hvordan vi alle er en del av noe større enn oss selv. Når din egen stemme innenfra blir for høylytt og dominerende, handler det om å lytte til andre menneskers historier – før du forteller din egen.
Håp i kaoset
Gjennom hele sitt virke opphever Kae Tempest alle skiller mellom såkalt lav- og høykultur, inspirasjon fra gresk mytologi og litterære klassikere går hånd i hånd med et gatesmart lydbilde og en gnistrende scenepersonlighet.
Debutalbumet «Everybody Down» (2014) beskrev et dramatisk år i livet for tre London-beboere, historier som ble bygges ut og utdypes i romandebuten «The Bricks that Built the Houses» (2017).
«Let them Eat Chaos» (2016) handlet om hvordan sju fortellere, bosatt i samme gate og i løpet av samme natt – forteller hver sin historie om frykt og fremmedgjøring. Beskrivelser Tempest hevder ikke handler om Brexit – men definitivt om kreftene og strømningene som gjorde at England havnet der.
«The Books of Traps and Lessons” (2019) ble produsert av Rick Rubin. Et mer musikalsk dempet og mollstemt album der det meste av beats var borte, men der tekstene likevel var gjennomsyret av en trassig tro på menneskeheten.
For selv om Kae Tempests poesi – inspirert av så vel William Blake som Wu-Tang Clan – gjerne kaster et dystert lys over vår samtid og våre kaotiske urbane liv, bærer den samtidig på en forkjærlighet for folkene hen skriver om og et genuint håp på vegne av menneskeheten. En tro på at vi både vil og kan la kjærligheten gå seirende ut til slutt.
«It’s hard, we got our heads down and our hackles up
Our backs against the wall, I can feel your heart racing
None of this was written in stone
The current’s fast but the river moves slow
And I can feel things changing
Even when I’m weak and I’m breaking
I stand weeping at the train station
‘Cause I can see your faces
I love people’s faces»
(«People’s Faces» fra «The Books of Traps and Lessons», 2019)
