Tønsberg
11°C

– Nå er hver tiendels grad livsviktig

BILDET: Klimaendringer er ventet å drive naturtapet ytterligere i årene som kommer. Her er et storfe som har dødd som følge av tørke i Pantanal i Brasil.

Ny rapport fra FNs klimapanel viser at konsekvensene av klimaendringer blir verre enn tidligere antatt, og farlige nivåer er nærmere enn forskerne før har beregnet. Hyppigere og mer alvorlig ekstremvær vil ta menneskeliv og utrydde arter. Svekkede økosystemer gjør oss mennesker enda mer sårbare for konsekvensene av klimaendringer.

Det er vanskelig å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader, og rapporten viser at hver tidels grad betyr en stor forskjell for mennesker og natur. Derfor teller hver eneste beslutning, hvert eneste klimatiltak, hvert eneste år i byer, kommuner og land. For det er fortsatt mulig å hindre dramatiske klimaendringer. Hele verden må komme sammen for å kutte utslipp og beskytte og restaurere natur, samtidig som vi forbereder oss på mer ekstremvær, også her i Norge, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Forskernes anslag blir verre for hver gang rapportene legges fram. Samtidig er det kjent at klimaforskerne aldri tar for mye i. Det viser oss hvor alvorlig situasjonen er.

Tiltak som gjøres i dag er langt fra nok for å kunne hindre dramatiske konsekvenser. For noen planter og dyr er det allerede for sent. Issmeltingen på Grønland og i Antarktis, havnivåstigning, forsuring og oppvarming av dyphavet og tining av permafrost, regnes som irreversible de neste århundrene.

Fjorårets mange klimarelaterte naturødeleggelser viste oss at brutale konsekvenser er her allerede, med 1,1 grads global oppvarming. Bare flommene i Europa medførte 243 dødsfall og tok strømmen fra over 100.000 mennesker.

Konklusjonen i del to av FNs klimarapport, om virkninger, klimatilpasning og sårbarhet, gir et skremmende bilde av hva som venter oss av ytterligere konsekvenser hvis vi ikke handler nå:

  • Vann- og matsikkerhet for millioner av mennesker trues av hyppigere og verre hetebølger, stigende havnivå, tørke og flom.
  • Verden vil få langt flere i ekstrem fattigdom
  • Økt havtemperatur vil redusere mengden mat vi kan hente fra havet
  • Flere arter risikerer utryddelse og ca. halvparten av artenerapporten har vurdert har allerede forflyttet seg mot polområdene eller, på land, også til høyereliggende strøk
  • Omtrent halvparten av verdens befolkning opplever for tiden alvorlig vannmangel i minst en del av året
  • Helsekonsekvenser: ekstremvarme har gitt høyere dødelighet over hele verden. Det er allerede økning i sykdommer som spres gjennom mat og vann. Ekstremvær kan ødelegge sanitæranlegg som sprer sykdom. Folk utsettes for dødelig/skadelig røyk fra skogbranner.
  • Økonomiske konsekvenser: tap aveiendom og livsgrunnlag skjer når sektorer som jordbruk, skogbruk, fiske, energi, og turisme utsettes for ekstremvær
  • Klimaendringer bidrar til å gjøre humanitære kriser verre når konsekvenser av klimaendringer inntreffer der befolkninger allerede er sårbare, for eksempel i lavtliggende øystater og fattige land.

Sårbarhet varierer veldig mellom ulike land og regioner, men Europa er også utsatt:

  • Flom ved kyst og i innlandet medfører risiko for folk, økonomi og infrastruktur
  • Økt dødelighet for folk som følge av høyere temperaturer og ekstremvarme
  • Ødeleggelse av økosystem i vann og på land
  • Økt vannmangel kan ramme mange sektorer
  • Varmere og tørrere vær, samt ekstremvær, gir dårligere avlinger.

Fornybar energi og mer natur

Andaur peker på behovet for utbygging av fornybare energi og restaurering av natur som avgjørende tiltak. Over halvparten av menneskeskapte klimautslipp bindes opp i naturen hvert år. Bare tareskogene langs norskekysten lagrer årlig over 13 millioner tonn CO2. Og natur beskytter oss mot varme og flom.

– Rapporten viser at vi må få naturen over på vårt lag, for mer natur er vårt beste forsvar mot klimaendringer. Vi må ikke velge mellom tiltak for utslippskutt på den ene siden eller tilpasning og beredskap på den andre. Naturbaserte løsninger øker dyr og menneskers motstandsdyktighet mot klimaendringer, sier Karoline Andaur.

I april kommer FNs klimapanel med delrapport tre. Den vil handle om tiltak for utslippskutt og opptak av klimagasser, som er løsninger for å unngå de største klimaendringene. Karoline Andaur forventer at innsikten fra delrapport to om konsekvenser og kunnskap om løsninger fra delrapport tre vil ha store konsekvenser for norsk politikk.

– Vi vet hva vi har, og vi vet at vi kommer til å miste mye av det vi verdsetter i tiden framover, når klimaendringene treffer oss med full styrke. Men den gode nyheten er at det er vi som sitter med nøkkelen for å redusere hvordan vi påvirker planeten og vårt eget livsgrunnlag, sier Karoline Andaur.

Om rapporten og FNs klimapanel (IPCC):

FNs klimapanel er et vitenskapelig organ som har som sin viktigste oppgave er å utføre regelmessige vurderinger og sammenfatninger av kunnskapsstatusen om klima og klimaendringer. Siden etableringen i 1988 har IPCC utgitt fem hovedrapporter. Den forrige kom i 2014.

Mer enn 700 forskere fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport fra FNs klimapanel, som består av tre delrapporter og en synteserapport.

Mandag 28. februar presenterer FNs klimapanel delrapport to som handler om konsekvenser, tittelen er “Virkninger, klimatilpasning og sårbarhet”.

Delrapport én kom i august 2021. Den handlet om de fysiske klimaendringene og det naturvitenskapelige grunnlaget.

Delrapport tre med tittelen «Utslippsreduksjon, opptak og virkemidler» kommer i begynnelsen av april. Den vil handle om løsninger og hvordan vi kan unngå de største klimaendringene og gi kunnskapsgrunnlag for utslippskutt og klimatilpasning.

I oktober kommer synteserapporten som oppsummerer og sammenstiller de viktigste funnene fra delrapportene og gir en tverrfaglig og helhetlig presentasjon av klimaendringenes årsaker, virkninger, løsninger og virkemidler og tiltak knyttet til klimatilpasning, utslippsreduksjon og opptak

Share:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ja, jeg vil være medskribent i BY

Fyll ut skjemaet under med ditt virkelige navn og den e-postadressen du sjekker oftest. Du kan ikke skrive anonymt. Alle artikler vil være underlagt moderasjon redaksjonelle regler.
Når du har mottatt e-post med innloggingsdetaljer, kan du gå på Næringsportalens forside og klikk skriv innlegg.

Ved debattinnlegg og kommentarer til publiserte artikler, ber vi om at man holder en sivilisert tone. Personangrep er ikke tillatt. Publisering av andres bilder er ikke tillatt uten godkjenning, og alle som er avbildet må ha gitt sin tillatelse. Barn må ha foresattes tillatelse.

BY tar ikke ansvar for lagring av tekst og bilder.