Om kunst og globalisering og Munch med o

18. januar, 2021

07:03

Ingen kommentar

– Her har pilegrimen endelig kommet frem! Øivind Storm Bjerke stanser på vei inn i biblioteket – og tar noen skritt mot denne stadig vandrende skulpturen til Tore-Bjørn Skjølsvik: – Det er jo nettopp i et lukket rom som dette en intim skulptur skal stå. Her er et lite torv, så en får en avgrensning, og her er rundkirken og klosterruinene. Det er akkurat slike omgivelser denne lille pilegrimen trenger. Men hun skal jo til Kaldnes – hvordan hun nå kan tenkes å ha forvilla seg ut på Nøtterøy!

ELSE MARIE HØST tekst og foto

– Her burde de som bestemmer ta en ny runde om plasseringen, sier han vel inne i biblioteket, der han fyller returautomaten med bok etter bok fra en diger plastpose.

– Det ser ut til å være litt av hvert og både tungt og lett han leser, professoren i nordeuropeisk 17-1800-talls billedkunst og kunstteori?

– Jada. Og mye ferieunderholdning. Det er nok ikke som da jeg var guttunge og leste alt biblioteket hadde om kunst og kunstnere. Det var forresten mye. Og det var alt som interesserte meg. Ikke noe annet.

Så ble han da også utstillingsleder i Riksgalleriet da han var 21, i 1974 – holdt på med det i ni-ti år, mens han blant mye annet tok en magistergrad ved universitetet – til han ble intendant og kunstnerisk leder av Trondheim Kunstgalleri, så førstekonservator ved Henie-Onstad Kunstsenter, og så direktør for Preus Fotomuseum i Horten. Der var han i fem år – og nå har han vært professor ved universitetet i Oslo i tre.

– Og alle de bøkene og artiklene du har skrevet om norske kunstnere? Åtte bøker alene og fem sammen med flere en eller flere medforfattere?

– Seks med den som kom nå 1. september, Einar Wexelsen på Haugar er redaktør. Den om Hans Gerhard Sørensen – som presenteres stort og bredt på Haugar nå.

Munch med o!

– Brede interesser og kunnskaper her?

– Det jeg har skrevet har gjerne vært knyttet til de jobbene jeg har hatt, i Trøndelag og på Høvikodden. Kunstnere som har stilt ut. Det er først nå, på universitetet, at jeg selv kan definere det jeg vil drive med. Halvparten av jobben er forskning.

– Og?

– Nå prøver for eksempel kollega Erik Mørstad og jeg å utvikle miljøet rundt kunsthistorie ved universitetet, med en tung forskningsdel på Munch.

– Du sier Munch med o, du også?

– Det er jo rent tull at det skal være med u! Og det nytter ikke å komme med den gamle historien om Munch skal ha sagt at ”jeg er ingen munk”. For den gangen uttalte de jo nettopp ”munk” med u.

– Ja, du vet det vel du?

– Jeg har jo skrevet mye om ham, og forsket, og i mine yngre dager traff jeg folk som hadde kjent ham. Jeg hørte aldri noen u.

PÅ VANDRING: Øivind Storm Bjerke mener de som bestemmer burde ta en ny omgang på plasseringen av pilegrimen. Det er her den burde stå – for godt.

Globalisering

– Og for utlendinger er det vel hipp som happ med den lyden?

– Heldigvis, får vi vel si. Og ”alle” har hørt om Munch. Jeg sto for en Munch-utstilling i Roma nå i våres, den ble sett av 200 000! Men ellers er det liten interesse for norsk kunst ute i verden, det er denne globaliseringen.

– Når det gjelder kunst også?

– Ikke minst! Det er jo et stort problem. Forskning viser at amerikansk kunst dominerer mer og mer, mens interessen for den europeiske ligger konstant.

– Og vi ser det hos norske kunstnere: De vil ha suksess i det globale, og det vil si det amerikanskdominerte, systemet. Det gjeveste du kan oppnå er å bli kanalisert gjennom amerikanske institusjoner! Det gjelder både gallerier og musikk og film.

– Det er bare de færreste forunt? Og ikke mange norske?

– Nei. De fleste er og vil forbli lokale kunstnere. Med lokalt nivå her, mener jeg selvfølgelig det profesjonelle – og det klokeste er å lære seg å trives i den rollen. Det er bare et tankekors her at også kravet til kvalitet mer og mer defineres globalt. Og poenget er at det etter hvert bare blir et lite fåtall mennesker som kan holde seg orientert, vi får ikke lenger den nødvendige allmennkunnskapen rundt kunst.

– Hva er det innen kunsten som interesserer deg mest, sånn rent personlig?

Her tenker han faktisk litt:

– Det er det du opplever og ser i det som ikke har noen tydelig og definert mening. Noe du må jobbe med, og tolke. Der, på en måte, er det kunsten har sin styrke.

– Mens du lærer studentene om kunst på 17-1800-tallet?

– Det er jo få som kan noe om det etter hvert. Og de yngre er veldig orientert mot samtidskunst. Så interessen for det gamle begynner å forvitre. Vi får rydde mer plass til det nye.

– I undervisningen også?

– Jeg er for mangfold. Har for eksempel en populær forelesning nå, om fotografi og kunst. Visste du at 70 prosent av kunsten i dag er fotobasert? Og data! En dag bytter vi ut bildene på veggen og kjører dem som digitale bilder på skjerm! Men dette, alle disse mulighetene, kunne jeg snakke lenge om . . .

– Kunstprofessoren?

– Og forskeren, sier han. Veldig fornøyd.

Denne artikkelen ble publisert i Byavisa Tønsberg i 2005

 

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *