I 27 år har domkantor Arne Rodvelt Olsen i Tønsberg domkirke sett fram til å få restaurert orgelet. Det store og praktfulle instrumentet kan, slik det står i dag, kollapse når som helst.
SILJE ELISE MOSSESTAD tekst og foto
Sist gang vi hadde en orgelkonsert her, var det nesten pinlig. Det skramler og låter, suser og bråker, sier kantor Arne Rodvelt Olsen. Han fastslår at domkirkens nåværende orgel står foran et teknisk sammenbrudd.
Bygget om
Dette orgelet ble opprinnelig bygget av det danske firmaet Frobenius, og var ferdig i 1924. Det stod da samlet på galleriet, mot bakveggen, innebygget i orgelhus. Frobenius beholdt fasaden fra kirkens opprinnelige orgel, bygget av Eriksen & Svendsen i 1858. I 1939 ble kirkens interiør bygget om. Blant annet ble det flate taket erstattet med den nåværende hvelvingen, som ga vesentlig større takhøyde. Dermed virket orgelfasaden for lav, samtidig som instrumentet opptok adskillig gulvplass. Den trange oppstillingen av verkene gjorde tilgangen vanskelig ved stemming og vedlikeholdsarbeid. På grunn av den tørre luften som fyringen medførte, fungerte orgelet stadig dårligere, og så tidlig som på 1930-tallet ble det klart at noe måtte gjøres.
I 1955 var ombyggingen gjennomført. Da fikk instrumentet sin nåværende oppstilling. Det resulterte i bedre plass til kor og musikere på galleriet. Det skulle siden vise seg at heller ikke denne løsningen var god nok.
Temperaturforskjellen mellom sydvegg og nordvegg er til tider meget stor – spesielt om vinteren. Dette medfører store stemmingsproblemer når verkene skal koples sammen, sier Arne Rodvelt Olsen.
En annen sak er at hovedverket, som blant annet inneholder de kraftigste stemmene, står uten «hus» og klinger rått og sterkt.
Alle gode ting er tre
Orgelet får nå sin tredje plassering.
– Vi kan ikke gjenta fortidens feil. Derfor går vi inn for det vi mener vil være den optimale løsning, både når det gjelder det klanglige og når det gjelder plassforholdene på galleriet: en oppstilling mot vestveggen med utnyttelse av bredden. På denne måten vil alle seksjoner få klinge fritt ut i rommet, samtidig som klangen vil blande seg på en langt bedre måte enn nå. Plassen for sangere og musikere vil ikke reduseres særlig drastisk. Litt mindre plass gjør ingenting, ettersom større oppførelser for det meste skjer fra kirkens kor, hevder Rodvelt Olsen.
Orgelet vil komme i «hus» igjen, og det vil få en fasade som står i stil med interiøret fra 1939. Glassmaleriene som nå er delvis skjult av verkene på sidene, vil igjen komme til sin rett. Målet er at orgelet skal stå ferdig ombygget til feiringen av domkirkens 150 – årsjubileum i 2008.
Prosjektet vil sannsynligvis komme på 5,5 millioner kroner, i og med at moms vil bli refundert. Vi satser på at kommunen bærer halvparten av utgiftene. Resten må skaffes ved hjelp av domkirkefestivalen og flere innsamlingsaksjoner.
Etterlengtet
Ved ombyggingen i 1955 ble orgelet gjort elektro-pneumatisk. Dette vil si at forbindelsen mellom tangenter og pipeventiler skjer ved hjelp av elektromagneter og trykkluftreleer. Dette er et system som fungerer i om lag 40 år. Materialer og utførelse var av utmerket kvalitet både i 1924 og 1955. Dette er grunnen til at instrumentet fremdeles er spillbart. Men som sagt spiller det nåværende orgelet på siste verset.
Det unike ved dette orgelprosjektet er at både pipeverk og vindlader er intakt, slik at en autentisk restaurering er fullt mulig. Domkirkens orgel er det største bevarte Frobeniusorgelet fra denne epoken i hele Norden. Restaureringen vil derfor vekke internasjonal oppmerksomhet. I restaurert skikkelse vil instrumentet bli en stor inspirasjonskilde for domkirkens gudstjenesteliv, korarbeid og konsertvirksomhet. Blant annet vil det åpne seg helt nye muligheter når det gjelder orgelfestivaler og mesterkurs med deltagere fra inn- og utland. Oppdraget er gitt til Norges ledende orgelfirma, Ryde & Berg i Fredrikstad.
