Tønsberg
20°C

Tidsbruksundersøkelsen 2021: Utenlandske forskere jobber mest

Og utenlandske kvinnelige professorer aller mest i norsk akademia. Å jobbe mye kan handle om press, men også om egne ønsker, ansvarsfølelse og motivasjon, hevder forskere.

Kvinnelige professorer jobber nesten 50 timer i uka, og i gjennomsnitt én time mer enn mannlige professorer.

Tallene kommer fram i Tidsbruksundersøkelsen fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Den omfatter vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler.

Også i en tidligere undersøkelse, i 2016, ble det registrert en tilsvarende forskjell mellom kvinnelige og mannlige professorer.

– Det er uheldig at man jobber mer enn man skal. Men kanskje er det slik at kvinner bærer akademia på sine skuldre for tiden, sier professor Marianne Bjelland Kartzow ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO).

Hun tror at kvinner tar på seg en rekke oppgaver som tar tid, men mener at dette også kan gjenspeile stort engasjement og ansvarsfølelse.

Økt forskjell blant stipendiater

Tidsbruksundersøkelsen ble gjennomført våren 2021 og er basert på hva den enkelte selv oppgir av arbeidstid i en normal uke. Kjønnsforskjellene i arbeidstid er tydeligst i begge ender av stillingshierarkiet. I det øvre sjiktet, blant professorene, er det altså kvinnene som jobber mest.

I det nederste sjiktet, blant stipendiatene, er det mennene som oppgir å ha lengst arbeidsuke. Mannlige stipendiater arbeider to timer mer i uka enn kvinnelige stipendiater. Dette er en økning i forskjell mellom kvinner og menn sammenlignet med forrige tidsbruksundersøkelse.

– Ulikheten i rapportert arbeidstid for stipendiater tror vi kan være knyttet til covid-19-pandemien og det å ha ansvar for små barn, sier en av forfatterne bak studien, seniorrådgiver Hebe Gunnes ved NIFU og OsloMet.

Inga Sæther, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO og småbarnsmor, bekrefter at det har vært krevende å kombinere tidsavgrenset ansettelse som stipendiat med ansvaret for små barn under pandemien.

– Ordningene for midlertidig ansatte fungerer dårlig når det gjelder omsorgsoppgaver, og det har fungert enda dårligere under pandemien.

Sæther mener pandemien har gjort det vanskelig for småbarnsforeldre av begge kjønn.

Share:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.