15 forskningsprosjekter for dyrenes beste

Er det for dyrt å gå til veterinæren? Nå skal det aktuelle spørsmålet få et svar. Kan koagulasjonsmarkører i blodplasma brukes som indikator hos hunder har blitt bitt av huggorm, og mye, mye mer. Les om prosjektene som har fått tildelt støtte fra Agria Djurförsäkring og SKKs forskningsfond for 2022 her.

5 nye forskningsprosjekter har til sammen fått utdelt 9 millioner svenske kroner fra Agria Djurförsäkring og SKKs Forskningsfond for 2022.

– I år er det lagt vekt på studier om hundens rolle i samfunnet, samspillet mellom dyr og mennesker, kombinert med veterinærmedisinske prosjekter. Et annet tema, er kartlegging av veterinærkostnader og hvordan vi som dyreeiere kan påvirke utviklingen, sier Agnes Fabricius, administrerende direktør i Agria Djurförsäkring.

Agrias forskningsfond har eksistert siden 1938 og forskere i Norge, Sverige, Danmark og Finland kan søke om midler fra fondet. I år kom det inn 22 søknader, hvorav 15 fikk midler.

Koagulasjonsmarkører i blodplasma ved huggormbitt på hund

Hunder som har fått i seg gift etter huggormbitt, er en nødsituasjon som skjer ofte på vår, sommer og høst.

Basert på tidligere resultater er formålet med dette prosjektet å evaluere om koagulasjonsmarkører i blodplasma kan være en nyttig diagnostisk test ved huggormbitt. Dette vil kunne redusere unødvendig bruk av motgift. Det er Professor Runa Rørtveit ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet som skal forske på dette.

– Det kan være vanskelig å vite hvor mye gift huggormen sprøytet inn når den bet. Dette forskningsprosjektet kan føre til at veterinærer i fremtiden kan forsikre seg om at hunden som har blitt bitt faktisk trenger motgift. Motgift er kostbart og kan gi bivirkninger hos hunden. Derfor vil vi helst bare gi dette når det virkelig er nødvendig, sier veterinære Sara Solheim.

Er det for dyrt å gå til veterinæren?

Diskusjonen om hva et veterinærbesøk koster er svært aktuell blant dyreeiere. Men har prisene på veterinærtjenester økt mer enn andre kostnader?

I løpet av de neste tre årene skal Agneta Egenvall, professor ved Sveriges Lantbruksuniversitet, kartlegge veterinærkostnader for smådyr. Hun skal undersøke hvordan dyreeiere og veterinærer kan holde kostnadene nede og se på hvordan kostnadene har utviklet seg sammenlignet med data fra andre samfunnsområder.

Sammenheng mellom dyrenes og eierens personlighet og trivsel

Dyr og deres eiere har et unikt bånd. Kan denne relasjonen påvirkes av kjæledyrets og eierens personlighet?

I dette prosjektet skal professor Hannes Lohi, ved Helsingfors Universitet finne ut om dyr og eiere har liknende personlighet. Han skal også forske på hvordan personlighetene påvirker båndet mellom dem, og om dyrets eventuelle uønskede atferd vil innvirke på hvordan eieren har det.

Eksempler på andre nye forskningsprosjekter er:

  • Genetisk kartlegging av øyesykdommen distichiasis hos hund, Frode Lingaas, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Defekter i proksimale nyretubuli hos hund, Heidi Shetne Lund, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Katt – menneske kommunikasjon: Vokale, visuelle og taktile signaler, Susanne Schötz, Lunds universitet

Du finne alle de 15 forskningsprosjektene her

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *