Gildehallen: Husets største rom. Her har det vært flere mystiske hendelser. Grete bruker å sitte her og male.

Bor med spøkelser i Tønsbergs eldste hus

14. mai, 2022

05:44

Ingen kommentar

Hun ville ikke vært foruten spøkelsene, Grete Marie Øhrn. De får henne til å føle seg trygg i det som sies å være byens eldste hus.

SILJE MOSSESTAD tekst og foto

– Da jeg flyttet inn i desember for fire år siden, skjedde det noe mystisk.

Jeg tente i grua og fant fram stearinlys. Det var mørkt, og jeg tenkte at jeg skulle lytte til hvilke lyder som fantes i huset.

Samboer

Plutselig hørte jeg en lyd oppe fra det som kalles Gildehallen. Det hørtes akkurat ut som om noen slapp en neve med mynter i gulvet.

Da skjønte jeg at jeg ikke var helt alene likevel. Jeg snakket høyt og sa følgende:

– Du skal få lov til å bli min samboer hvis du lover meg fire ting; Pass på huset for brann, pass på huset for tyver, pass på meg og pass på bilen utenfor.

Med det samme jeg hadde sagt det følte jeg meg så trygg. Jeg trengte ikke være redd for noen ting.

MYNTER: Første kvelden Grete bodde i huset, lyttet hun til huslydene. Da hørte hun at noen kastet en neve med mynter i gulvet. Det spøker i Bentegården.

Grete skjenker kaffe i de blå kunstneriske koppene hun har fått av sin keramikervenninne.

Hun setter seg godt til rette på kjøkkenstolen og peker mot nabohuset.

– Jeg bodde i Skippergården i fire år før jeg flyttet inn hit. I 15 år har jeg ønsket meg akkurat dette huset. Og jeg takker universet hver dag for at jeg får lov til å bo her.

Rotter og kloakk

Frisøren og billedkunstneren så dagens lys i ei krambu i Stokke for 59 år siden.

Hun har alltid vært betatt av gamle hus.

– Nå har jeg kommet «hjem» igjen, sier Grete.

– Men du er jo fra Stokke?

– Mormoren min bodde i Tønsberg, og fetteren hennes bodde i Nordbyen. Vi var ofte der og lekte. Jeg lærte å svømme ved sjøboden her nede med korkbelte, tau og pinne. Vi svømte blant rotter og kloakk. Men jeg kan aldri huske at vi ble syke, forteller Grete og trekker på smilebåndet.

Heldigvis har tidene endret seg med tanke på badevannskvaliteten.

Skjåkpanel

Tidens tann har også satt sine spor i Bentegården. 70-tallet var en periode man kanskje skulle ha vært foruten med tanke på hva som ble gjort i forhold til fornyelse innvendig i huset. Blant annet er alle veggene innvendig kledd med det som kalles skjåkpanel.

– Det er ikke sikkert antikvariske myndigheter hadde godkjent det nå, sier Grete.

– Men ikke ett negativt ord om de som eier huset i dag. Tønsberg Arbeiderforenings legat er helt fantastiske. De ordner opp alt hvis det er noe som må gjøres. Dessuten er jeg veldig glad for at jeg ikke behøver å pusse opp. For en del år siden bodde jeg i et gammelt hus på Føynland. Vi brukte 11 år på å restaurere det. Jeg orker ikke en gang tanken på å skulle begynne å restaurere en gang til. Så lenge jeg slipper å pusse opp, betaler jeg gladelig min husleie til Arbeiderforeningen.

– Går det an å spørre hva du betaler i husleie?

– Det ønsker jeg ikke å svare på, sier Grete hemmelighetsfullt.

Sirkusartist

Fra kjøkkenet går vi inn gjennom den første stua og videre inn til biblioteket.

– Det var her jeg satt med stearinlysene mine og fyr på grua den første kvelden jeg hørte han med myntene.

Jeg fikk siden vite noe merkelig. Det sies at det i 1930-årene bodde en sirkusartist her, som blant annet kunne trylle fram mynter.

En annen gang opplevde jeg noe annet litt spøkelsesaktig.

Jeg hadde to smijernslysestaker hengende over langbordet i Gildehallen. Plutselig begynte den ene å svinge fram og tilbake helt av seg selv. Ingen vinduer var åpne, og det var ingen trekk.

OPPHAVSMANNEN: På den gamle originale veggen henger de i glass og ramme; Bent Knudsen som jo Bentegården er oppkalt etter og hans kone Sofie Eline.

Da snakket jeg høyt og sa; Jeg vet du er der, og jeg vet at du koser deg. Men redd var jeg ikke.

– Har du aldri vært redd for å bo i et så gammelt hus med så mange rom?

– Jeg finnes ikke redd, nei. Men datteren min tør ikke sove her alene når hun er på besøk.

Hun er kjemperedd.

Jeg flytter aldri!

Grete har funnet sitt paradis på jord.

– Skjebnen jobber for oss, vet du… Jeg bodde som sagt i huset ved siden av, da jeg plutselig så en flyttebil. Naboene som bodde i Bentegården var på flyttefot. Da løp jeg ut og med en gang og forhørte meg om det virkelig var tilfelle at de ikke skulle bo der mer. Jeg fikk vite at jeg måtte melde meg inn i Arbeiderforeningen for å få leie der. Da det noen måneder senere dukket opp et brev i postkassa om at jeg fikk lov å leie i huset jeg hadde drømt om i 15 år, ble jeg så glad at jeg satt meg ned og grein.

Drømmen min gikk i oppfyllelse, og jeg kommer aldri til å flytte herfra, forsikrer Grete.

Våren etter at hun flyttet inn i drømmehuset, gikk hun i gang med sine grønne fingre.

– Det var kun én rabarbra her, men bli med ut i hagen så skal du få se hvordan det er der nå!

Naboen

Blomster i alle regnbuens farger pryder den sjarmerende hagen. Her er det lite som minner om spøkelser og mystiske hendelser.

Vi rusler videre ned mot vannet. Grete peker mot en liten båt.

– Her bruker vi å sitte og kose oss, eller dra ut med båten og fiske.

– Hvem vi?

– Naboen. Wenche. Hun bor i Skippergården, der jeg bodde før. Vi kaller oss bare Tuppen og lillemor. Og vi bor gård i gård. He he! Dessuten har vi aldri kranglet.

TUPPEN OG LILLEMOR: Wenche Stensholt og Grete Øhrn bor også gård i gård. Wenche i Skippergården og Grete i Bentegården.

Wenche Stensholt (52) er født og oppvokst i Nordbyen 19. Nå leier hun i Skippergården.

“Tuppen og lillemor” traff hverandre for to år siden, da begge feiret nyttårsaften alene hver for seg.

– Vi møttes ute i gata, og da inviterte jeg Wenche inn på et glass champagne. Siden har vi hatt veldig god kontakt, forteller Grete med et smil.

Begge har de Nordbyen i sine hjerter og stortrives i hverandres selskap.

Dette er Bentegården:

* Byens eldste hus, antatt å være fra 1700 tallet. Gamle dokumenter kan i midlertid tyde på at Bentegården ble bygget på slutten av 1600-tallet.

* Oppkalt etter Bent Knudsen (også kalt Bent Fraktemann) som eide huset fra 1881 til 1911.

* I dag eies Bentegården av Tønsberg Arbeiderforenings legat.

* Det har bodd folk her nesten uavbrutt i over 200 år.

Denne artikkelen ble publisert i Byavisa Tønsberg 25. august 2005

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *