Annenhver bedrift mangler kunnskap om klimatilpasning

BILDET: I en undersøkelse blant 100 norske bedriftsledere kommer det frem at annenhver bedrift mangler kunnskap om klimatilpasning. Foto: Fremtind.

Over halvparten av bedriftsledere som eier egne bygg vet ikke om de må gjøre tiltak som følge av klimaendringer. Det kan bli både dyrt og farlig.

Det kommer frem av en undersøkelse Respons Analyse har gjennomført for Fremtind, der 100 norske bedriftsledere har svart på hvordan de opplever og håndterer klimarisiko i forbindelse med mer ekstremvær.

I undersøkelsen svarer én av fire bedriftsledere at de har fått skader som følge av endret klima og fuktigere vær. Det er flest bedrifter på Vestlandet som oppgir dette. Det er også disse som er mest bekymret for konsekvensene av endret klima.

Blant de minste bedriftene (færre enn ti ansatte) er det hele 58 prosent som svarer at de ikke vet om de må gjøre tiltak. Samtidig oppgir seks av ti bedriftsledere at de har god oversikt over egen klimarisiko, og at de er godt kjent med hvordan de skal håndtere og redusere egen klimarisiko.

– De motstridende svarene kan tyde på at det fortsatt er behov for økt kunnskap og veiledning, både om klimarisiko og faktiske klimatilpasningstiltak. Har du oversikt over egen klimarisiko, bør du også vite om det er behov for å gjøre tiltak som kan forebygge skader. Det ser ikke ut til at det er tilfelle, sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Kommuner mangler oversikt

Riksrevisjonen påpeker i en pressemelding at det ligger rundt 191 000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Med klimaendringene vil dette antallet kunne øke betydelig. I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført blant norske kommuner, svarte under halvparten at de har vurdert faren for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år.

– Når man mangler oversikt, og det ikke er kartlagt godt nok for et fremtidig klima, kan det føre til at det bygges ut i områder som blir mer utsatt for eksempelvis skred, flom eller kvikkleireskred. Det handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet. Vi mener dette er alvorlig, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen.

Enorme kostnader

Den nye rapporten fra FNs klimapanel bekrefter forsikringsbransjens bekymringer for konsekvensene av stadig hyppigere ekstremværhendelser. Fremtind har regnet ut at kostnadene for værrelaterte vannskader på bygninger og innbo alene vil kunne beløpe seg til om lag 22 milliarder kroner de neste ti årene.

– Ekstremværet forårsaker allerede enorme skader og kostnader for folk og bedrifter rundt om i landet vårt. Valgene vi tar det neste tiåret vil bli avgjørende for om vi lykkes med å forebygge flere skader, sier Grotmoll.

Hovedfunn fra undersøkelsen

  • 4 av 10 (40 prosent) bedriftsledere oppgir at de må gjøre tiltak for å unngå vannskader og andre skader grunnet endret klima og fuktigere vær. Det er flest bedrifter på Vestlandet som oppgir dette, 48 prosent.
  • 1 av 4 (26 prosent) bedriftsledere har opplevd å få skader på bygning, lagerbeholdning eller omkringliggende infrastruktur grunnet endret klima og fuktigere vær. Det er flest bedrifter på Vestlandet som oppgir dette, 33 prosent.
  • Få bedriftsledere vurderer å flytte virksomhetens bygninger og lokaler, grunnet endret klima og fuktig vær – 2 prosent oppgir dette. Også her er det bedriftslederne i Vestlandet som skiller seg ut, 6 prosent oppgir at de vurderer å flytte virksomhetens bygninger og lokaler.
  •  Hele 51 prosent oppgir at de ikke vet om de må gjøre tiltak grunnet endret klima og fuktigere vær. 58 prosent av bedriftsledere i bedrifter med under 10 ansatte oppgir dette.
  • Samtidig oppgir 6 av 10 bedriftsledere at de har god oversikt over egen klimarisiko. 6 av 10 bedriftsledere sier at de er godt kjent med hvordan de skal håndtere og redusere egen klimarisiko.

Undersøkelsen er gjennomført av Respons analyse på vegne av Fremtind forsikring, i februar 2021. 100 bedriftsledere med egen bygningsmasse/infrastruktur har respondert på undersøkelsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.