Akkurat som i fjor var det godt med plass da det var koronarestriksjoner, men det kom flere folk til etter hvert.
Tekst og foto: Rolf Mollvik
En rask titt i årets programhefte viste at de aller største kanonene var fraværende. Nei, forresten, dette blir helt feil. La meg begynne på nytt: De mestselgende forfatterne som har klippekort i media var fraværende – hvis man sammenligner med hagefesten fra, for eksempel 2018 og 2019. Overflatisk kan man diskutere om dette er positivt eller ikke, men slik jeg ser det er det positivt. Det blir mer plass til underskogen av dyktige og gode forfattere som burde få mer oppmerksomhet. Uansett hvor mye av det jeg allerede skriver blir misforstått eller ikke, bør og må det være rom for alle kategorier av forfattere på en hagefest. Dessuten tør jeg å påstå at årets hagefest var en smule mer variert om vi ser litt nyansert på programmet.
Dessverre får man ikke med seg alt. Det blir for stykkevis og delt om man skal rekke over alle innslag.
Kriminell åpning
Det hele åpnet med to tidligere politifolk, Bjørn Bottolvs og Hanne Kristin Rohde som inntok Terrassescenen for å prate om hvor mye forfatterskapet var preget av egne erfaringer som politi. I og for seg et interessant tema, men det ble noen sidespor som ikke handlet om tema.
Bøkene våre
De to kritikerroste forfatterne Hanne Ørstavik og Ingeborg Arvola, forteller om sitt forfatterskap og sine bøker. Ærlig sagt: Jeg har liten kjennskap til Hanne Ørstaviks forfatterskap, og det var overraskende for meg at hun har i deler av sin barndom vokst opp i Tana. Jeg har litt kjennskap til Ingeborg Arvola, som jo er finnmarking. Hun har vekket min interesse for sitt forfatterskap med boka “Vodka, vann og glasnost”, som inneholder tre scenetekster.
Spesiallitterær operasjon
Krig er noe forbanna herk, for å si det mildt. Journalister som dekker krig gjør en formidabel jobb med å fortelle oss hva som foregår i krigens hete og bak i kulissene. Ørjan Karlsson i samtale med Fredrik Græsvik tok for seg hans dekning av krigen i Irak, Afghanistan, og ellers om Fredrik Græsviks erfaringer i krigsherjede områder.
Børs og katedral
En ny boklov om fastpris på bøker er på trappene. Kort fortalt: Den største forskjellen på lovforslaget og det som gjelder i dag er at de som er medlemmer av Forleggerforeningen må følge fastprisavtalen, men det er foreslått at fastprisavtalen blir en lov der alle som gir ut/selger bøker må følge fastprisforordningen. I panelet var Heidi Arnesen Austlid, leder for Forleggerforeningen; Eystein Hanssen, styreleder av Forfatterforbundet; Finn Stenstad, litteraturanmelder og journalist. Ordvert var Vidar Kvalshaug.
Litt fakta: Det var Harald Grieg som introduserte uttrykket “børs og katedral” på norsk. Uttrykket kommer opprinnelig fra Thomas Carlyle (1795-1881).
Hurra! Fantastisk litteratur
Sci-Fi og fantasy har fått en fot innafor døra denne gangen. Det kan jeg med sikkerhet si var etterlengtet for mange. Når vi snakker om store (norske) kanoner, så kan man vel trygt nevne Fantasydronningen Siri Pettersen, som har gitt ut flere bøker, blant annet serien “Ravneringene”, og nå “Vardari”. Gro Dahle forbinder jeg mest med barnebøker, men hun har nå skrevet “Tolv Lysår” som er i Sci-Fi-sjangeren. Ordvert for seansen var Ørjan Karlsson, som forøvrig selv har forfattet flere bøker i Sci-Fi-sjangeren.
Jeg håper dette er en begynnelse der hagefesten tar ansvar og gir Fantasy og Sci-Fi mer oppmerksomhet framover. Sci-Fi og Fantasy er store sjangere ute i verden, og det er mange lesere i Norge. La meg nevne andre gode forfatter innenfor Fantasy og Sci-Fi som absolutt burde bokbades på en hagefest i nær fremtid: Linn Tesli Lønaas og Ørjan Karlsson.
Mat og servering
Denne gangen kan jeg ikke annet enn å innrømme at maten var atskillig mer tiltalende enn det har vært tidligere. Skal jeg gi det terningkast, så må det bli en sterk firer av seks mulige. Det blir allikevel fratrekk på ett og et halvt øye på terningen, fordi bestikke var mildt sagt elendig. En ting er god mat, men hva hjelper det når bestikket er laget av papir og knekker før du får kjørt gaffelen i maten. Vær så snill: “Make bestikket great again!”
Et forslag: egen indiescene!
Jeg savner mer bokbading av indieforfattere. Hvorfor ikke ha en Indiescene?
Internasjonalt så står indieforfattere for en stor andel av boksalget, men her hjemme tror jeg holdningene til indieforfattere er nedlatende; De er ikke “ordentlige” forfattere fordi de gir ut selv, og derned blir de sett på som annenrangs forfattere. Dette bør vi slutte med. Jeg vet om indieforfattere som skriver enormt bra, og tar sin skrivekunst veldig seriøst. Det kan være mange grunner til at de ikke er hos såkalte etablerte forlag, og det skal jeg ikke spekulere i hvorfor, denne gang. Men, skal du støtte opp om det litterære Norge, så bør du også kjøpe bøker av indieforfattere.
God underholdning
“The Pinkertons” sto for musikkinnslaget i år. Det er første året jeg har tatt meg tid til å være på hagefesten lenge nok til å få det med meg. Og jeg må innrømme at “The Pinkertons” gjorde en meget god opptreden. Musikken til bandet har en særegenhet som er tiltalende og bandet er god samspilt.
Da er det bare et år til neste hagefest.
