Innholdet er det samme, men dessverre er det noen som scroller videre når «skeiv» og transbarn» nevnes, så like greit å helgardere når temaet aldri har vært viktigere… Hvilken overskrift traff deg mest..
Kronikk av Charlotte Jonstang Hagen
«Mange barn og unge sliter med angst, depresjon og selvmordstanker. Og at det er de yngste som sliter med selvmordstanker. Barn som har det så vondt på grunn av hets, hat, og volds, og at hverdagen er så tung at de tenker det er bedre å ikke leve».
Tenk om dette var din 7-åring, eller 12-åring- hva ville du følt? Det er hjerteskjærende. Legger jeg til «skeive barn og unge», eller «transbarn» derimot, da blir perspektivet for visse folk noe helt annet- dessverre.
I et forsøk på å minne dere på at barn er barn, uskyldige små kropper som fortjener en mye bedre verden, så dropp «båsene» og slutt å se på oss som noe annet enn medmennesker.
Min første forelskelse – hva var så farlig med den?
Hva er det som er provoserende med min første forelskelse: Tolv år og forelsket i læreren. Ikke utypisk i det hele tatt. Tanker og følelser var: «Gleder meg til å se henne i morgen, det er stas når hun skryter av leksene mine, eller yes, det er fredag, idag får vi klemmer».
Det samme med transbarn – en gutt føler seg som en gutt, en jente føler seg som en jente og noen føler at kropp og identitet ikke helt stemmer.
Mer komplisert er det ikke…
Mine spørsmål er derfor: «Hvordan kan noen mennesker rangere barn og unge etter verdi, og hvorfor er skolehverdagen til noen barn så ille at de tenker at selvmord løsningen?»
12 av 30 elever vil ikke godta medeleven sin
Når undersøkelser viser at i en klasse på 30 elever vil 12 av dem ikke anerkjenner eller akseptere «skeive eller transbarn», gir det oss innsikt i hvorfor skolehverdagen til barna er forferdelig. Ikke at alle 12 har «trans- eller homofobiske holdinger», men det er enkelt å snu ryggen til eller ikke si ifra hvis så mange av elevene ikke aksepterer medelevene sine.
«Jente 9 år» blir kalt «ekkel lesbe» og blir dyttet og ledd av høres kanskje ikke så alvorlig ut- men det er hatkriminalitet. «Jente 9 år» er på dag 175 i skoleåret, men dag 176 kom aldri. Den siste kommentaren hun hadde hørt tusenvis av ganger var nok til at «jeg orker ikke mer».
Dette er ikke småerting. Dette er straffbare handlinger.
Til foreldre som anser dette som uskyldig «mobbing», så er det høyst straffbart. Barn over femten, da er politi og domstol involvert, og under femten kan
barnevernet og politi banke på døren.
At barn og unge sliter med angst, depressive- og selvmordstanker er ekstremt tragisk og utenkelig spesielt i et land som er på andreplass i «verdens beste land». Små barn og unge som ikke alltid kan sette ord på følelser og lever i frykt på skolen- et sted alle barn skal føle seg trygge. Hva kan vi som samfunn gjøre og hvordan kan jeg hjelpe så effektivt som mulig?
Derfor trengs en megafon som aldri blir stille
Ønsket om en «magisk megafon» gikk i oppfyllelse – en megafon fylt med tyve kjente personligheter som kan snakke for disse barna, gi dem en stemme med: håp, støtte, tilhørighet, selvkjærlighet og fellesskap! En megafon som aldri blir for full (kjendiser- sjekk innboksene deres!) og som hele Norge hører. En bok som heter «LHBTQ: med kjendis-Norge som heiagjeng» håper jeg vekker såpass oppsikt i hele samfunnet og skaper positive ringvirkninger på mange områder – og
kanskje hvis vi er heldige, en brobygger der det trengs:
– En pappa mobber sin unge homofile sønn, som dessverre er realitet, men ser at forbildet hans offentlig støtter «unge skeive»» så vel som uttrykker hvor lavmål og ignorante homofober er – kanskje pappaen ville kjent på skammen sønnen har følt i årevis- og kanskje det blir en ny begynnelse for far og sønn.
– Eller dere som bruker religion som begrunnelse til å kaste ut barna- vet dere at biskopen i Oslo har sagt unnskyld til det skeive miljøet og anerkjente hvor mye skam, smerte og skade den Norske Kirke har påført «oss»?
Vi må klare å leve sammen – uten hat
På ett eller annet tidspunkt må vi klare å respektere mangfold og at alle har like rettigheter – vi skal tross alt bo her sammen i forhåpentligvis en god stund fremover- men da vi slutte å skade hverandre med hets og hat: Ord kan ødelegge mer enn mange tror, men ord kan også reparere.
