650 skolebibliotek fra hele landet har søkt om å komme inn på Kulturrådets skolebibliotekordning. – Hvis Stortinget vil, kan de gi 200.000 elever gode og oppdaterte boksamlinger, sier rådsleder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen.
Regjeringen har foreslått å styrke ordningen med fem millioner kroner, langt mindre enn de 18 millionene Kulturrådet har bedt om.
– Den foreslåtte økningen gjør at vi kan nå ut til opp mot 380 bibliotek med norskspråklige forfattere, men fremdeles vil mange skoleelever stå uten tilgang til et godt utvalg nye bøker. Skal regjeringen nå målene med sin nye leselyststrategi må denne ordningen utvides ytterligere, sier Løvåsen.
– Det er urovekkende store forskjeller mellom skolebibliotekene i Norge. Barns møte med litteratur kan ikke være avhengig av hva slags bokhyller de har hjemme eller av kommunenes egen økonomi. Det mest effektive Stortinget kan gjøre er å styrke eksisterende ordninger som vi vet fungerer, sier Løvåsen.
De siste fire årene har 200 norske skolebiblioteker fått tilsendt mer enn 130 titler årlig med barn og unge som målgruppe. Bøkene kommer fra Kulturrådets ordinære innkjøpsordninger for skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier, og skolebibliotekene forplikter seg til en formidlingsplan for de nye bøkene. En økning på 18 millioner kroner ville gjort det mulig å inkludere alle skolene som nå har søkt, i tillegg til også å inkludere oversatt litteratur.
Økt leselyst og større mangfold
– Ordningen har vært en stor suksess, sier Løvåsen. – Vår egen gjennomgang viser at flere elever låner bøker, og at elevene bruker mer tid på å lese enn tidligere. Kulturrådet har nå vedtatt å gjøre ordningen permanent, men dersom vi skal favne flere elever og gi dem et større utvalg bøker trenger vi hjelp fra Stortinget.
I Kulturrådets egen gjennomgang av ordningen svarer 97 prosent av skolebibliotekene at ordningen har ført til økt leselyst eller høyere utlån. Nesten 90 prosent sier at elevene låner et større mangfold av bøker.
