Det har vært litt av et år for oss i BY! Nå har vi lagt et solid grunnlag for å vokse videre og bli et samlingspunkt for lokalsamfunnene i Tønsberg og Færder.
-Et slikt utviklingsarbeid tar gjerne et par år, sa systemansvarlig Bent Fossan til meg da vi startet utviklingen i november 2021.
-Neida, sa jeg eplekjekt, for jeg hadde lest noe om at det er lurt å satse på noe som heter MVP – Minimum Viable Product, altså noe som ikke er helt ferdig, men brukandes. Også utvikler man mens man går videre.
Bent og jeg
Utviklerjobben er en jobb som foregår intenst og ensomt foran skjermene. Jeg «fredet» Bent, og sa – igjen eplekjekt – at jeg skal ta meg av alt annet, du skal få være i fred.
Og sånn ble det. Syv måneder etter at vi startet planleggingen, ble BY Tønsberg & Færder lansert – som en MVP. Bent sitter fortsatt og utvikler, for det er en jobb som aldri slutter. Spesielt ikke når man har en krevende redaktør som meg.
Nå er det slik at jeg, som er redaktør, har flere tiår bak meg i norsk presse. Jeg har jobbet i nær sagt alt av trykte medier, og de siste 12-13 årene også vært i redaksjonell ledelse. Idealisme og yrkesstolthet er intakt – dette er min faglige verden og mitt faglige liv.
Bent har en like uslukkelig flamme for det visuelle, og han har en genial løsning på alt jeg spør om. Og hva er vel vitsen med å skrive en god artikkel, om den ikke får god presentasjon? Sånn sett er vi som hånd i hanske, Bent og jeg, og sånn har vi jobbet sammen i veldig mange år.
Sånn ble yrkesstoltheten til
Jeg startet i min første journalistjobb som lærling i 1983 i en bydelsavis i Oslo. Den gang vi brukte skrivemaskin med kulehode og rettetast, fikk nyheter fra NTB inn på teleks, og måtte be redaktøren pent om å få lov til å bruke fargebilder (som måtte fremkalles i en uke).
Før dette hadde jeg tatt en enhet av mediekunnskap ved Volda D.H., og læreren min i journalistikk var Bent Inge Bye, som da jobbet i Arbeiderbladet i Oslo. Senere ble han ordfører i Nedre Eiker kommune. Jeg lærte mye av ham. Noe av det som sitter hardest er: «Når du skriver en artikkel, se for deg at du skriver til 75 år gamle Olga på Furuset, sørg for at du bruker et språk hun forstår, sånn at hun får utbytte av å lese det». Dette ligger som en grunnmur i yrkesstoltheten min. Å gjøre budskapet tilgjengelig for folk flest.
Klikkåte og lureri
Den sterkeste grunnen til at vi har utviklet BY-konseptet er ønsket om å skape en motvekt til dagens medier. Slik media har utviklet seg i dag – med lure titler som gjør at du klikker deg inn på saker – gjør at yrkesstoltheten min lider. Klikkåte kalles fenomenet, og alle mediehus bruker det. Det er titler som gjør deg nysgjerrig nok til at du klikker deg inn på en artikkel, og som leser opplever du kanskje at artikkelen ikke samsvarer med forventningen tittelen skapte. Du føler deg lurt, og det er du.
Avisene, både de nasjonale og lokalpressen, skriver for annonsørene – ikke for deg som leser. Du som leser er et middel for å få annonsørene til å betale mer. For hver gang en leser klikker seg inn på en artikkel med en smart tittel, får avisen kroner i kassa fra annonsørene på den siden. Det er det annonsøren betaler for – x antall kroner for hver visning. Og det er det som holder liv i de store, tunge avishusene. Jeg mener det må gå an å skape en redelighet i bransjen og likevel kunne leve av det.
Demokrati og monopol
En annen ting som har plaget meg med dagens mediebilde, er mangelen på demokrati. Det er de samme personene som får uttale seg om og om igjen. Jeg vet utmerket godt at det er mange andre som har mye vettug å si. Jeg tror faktisk at alle mennesker, uansett bakgrunn og status, har mye vettug å si. Og de har krav på å bli hørt. Vi har uttrykksfrihet som en av de sterkeste elementene i grunnloven, og uten en praktisk tilrettelegging for denne, kan vi ikke si at vi har et ekte demokrati. I teorien har vi det, men ikke i praksis.
En tredje ting: Vi er farlig nær grensen for monopol i lokalmedia. La meg understreke at det ikke er Amedias «skyld» at de eier rundt 80 lokalaviser i Norge, hvorav omtrent alle i Vestfold. Etter min mening har Medietilsynet vært for slepphendte. La meg også understreke at Amedia gjør en utmerket jobb med å ta vare på de gamle bastionene av noen lokalaviser. Jeg har jobbet i Amedia, og kjenner mange svært dyktige og idealistiske journalister der. De har også mange perler av journalistisk arbeid som jeg virkelig nyter som leser.
Katten til Gunnar
Lokaljournalistikk er det mitt faglige hjerte banker for. For meg kan det ikke bli lokalt nok. Det gir meg en slags følelse av trygghet når jeg leser innlegget til Gunnar Svendsen om Tenviks nest største katt https://www.byavisatonsberg.no/tenviks-nest-storste-katt/. Hvorfor? Jo, fordi vi blir pepret med krigstyper og elendighet uansett hvilke aviser vi leser. Da gir det meg ro, håp og glede i å lese om katten til Gunnar. Verden kan ikke være så håpløs når det finnes så mye kjærlighet. Neste gang jeg kjører på Tenvik kommer jeg til å se etter Pusur, fordi jeg føler at jeg kjenner ham. Og da har jeg en mental tilhørighet til Tenvik, enda jeg ikke bor der. Og lokaljournalistikk handler om tilhørighet.
I 2023 ønsker jeg meg flere sånne saker. Jeg ønsker meg innlegg fra Skallevold, Eik, Vear og Sem. Ikke minst Tønsberg sentrum og Tjøme. Og jeg vil at DU skal skrive dem! Her kan du lese om hvordan: https://www.byavisatonsberg.no/hvordan-skrive-en-artikkel-eller-et-innlegg/
Sosiale medier og nettroll
Mange bruker sosiale medier når de har behov for å skrive noe, enten det er meninger eller ting som skjer i lokalsamfunnet. Men mange har begynt å kvie seg for å legge ut ting på Facebook. Nettrollene yngler, og man kan få stygge kommentarer på helt uskyldige innlegg. Det som i utgangspunktet var verdens største demokratiske plattform med ekte uttrykksfrihet, har utviklet seg til å bli et skummelt sted med uforståelige algoritmer.
Vi er et like demokratisk nettsted som Facebook. Forskjellen er at vi er redaktørstyrt, og hos oss slipper ingen nettroll inn. Vi har regler som skal gjøre det trygt og sivilisert for alle, både ved skriving av innlegg og kommentarer.
La det lokale næringslivet blomstre
Det er et enkelt regnestykke. For at kommunen skal ha råd til å lage brukbare og -vennlige nærområder, må den ha inntekter fra deg og meg, og ikke minst fra næringslivet. Det er i alles interesse at vi har et lokalt suksessfullt næringsliv. Ergo – vi må alle støtte opp om og heie på bedrifter som vil noe!
Spaltene våre på Næringsportalen er åpne for det lokale næringslivet. Her kan de legge ut sine egne pressemeldinger og dele stort og smått med alle oss andre. Jeg er alltid nysgjerrig på hva som foregår innomhus hos bedrifter. Hva driver de med? Hvem jobber der? Hvordan er det å jobbe der? Jeg tror at det er lettere å støtte opp om det lokale næringslivet dersom vi vet mer om det. Det blir også lettere innad i det lokale næringslivet å snakke sammen, kanskje finne på ting sammen og skape en kollegial følelse på tvers av bransjer.
2023
Et nytt år med blanke ark. Hvem vet hva det vil bringe? Når vi ser tilbake på de siste årene, er det kanskje godt at vi ikke vet. Vi bør uansett ta imot året med forhåpning og gode intensjoner.
For oss i BY håper vi på mange, mange innlegg fra dere. Vi ønsker å bidra til levende og dynamiske nabolag og lokalt næringsliv. Dette ønsker vi også for søsteravisen vår, BY Drammen, som startet i august. Og i de kommende avisene som ligger klare til å tas i bruk. BY skal nemlig vokse, og vår lite hemmelige drøm er at det skal være en BY i hver by. Vi vil skape digitale byer over hele landet, og være med på å skape tilhørighet og dynamikk for alle.
Vi ønsker deg et fantastisk godt nyttår, og til slutt: Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det!
