Milla lærer bort mammas kunst

Tekst og foto: Per-Espen Løchen

Mamma er en av få bokbindere igjen i Norge. Sammen med datteren Milla (8), inviterer Lisa Bøthun byens barn til å binde bøker på middelaldersk vis i Slottsfjellsmuseet søndag.

Anledningen er den store landslovdagen på museet. Rundt om i hele Norge feires at det er 750 år siden kong Magnus Lagabøte samlet landet under et felles og mer humant lovverk.

De voksne tilbys unik innsikt i Landslovens opphav og innhold fra blant andre historiker Ole-Albert Rønning Nordby fra Nasjonalbiblioteket og konservator Cecilia Gustavsen fra Slottsfjellsmuseet. For barna blir dagen enda mer spennende med en rekke nyttige, viktige og artige aktiviteter.

– Jeg liker best å perle og tegne hjemme. Morsomst med bokbindingen er å pynte bøkene etterpå. Selv om det er litt vanskelig å hulle papirene og tre nåla på tråden, er det gøy når man får det til, sier Milla Bøthun Johannessen.

Barna får prøve opprinnelige verktøy og materialer fra bokbinderkunsten. Og Milla blir med mamma som instruktør søndag mellom klokken 11 og 16. I tillegg blir det skriving med pennesplitt og blekk, slindring (fletting), kroneverksted, rebus samt pilmaking og bueskyting.

Overlegen teknologi

Mamma Lisa Bøthun er en av bare drøyt ti svenner igjen i Norge. Bokbinderkunsten oppsto parallelt med skrivekunsten og kristendommen rundt år 300.

– Vi liker å kalle bokbinderkunsten for «overlegen teknologi». Det er et verneverdig håndverksfag. Maskinbokbinderiet er helt ute av Norge. Stort sett bindes bøkene i Litauen, sier bokbindersvennen.

Hun har eget verksted i Klostergaten og har vært «redningen» for mange tønsbergensere de siste 25 årene. Lisas kunst er blant annet restaurering av bøker med affeksjonsverdi og produksjon av små opplag som slekts- og bygdebøker.

Bøthun tilbyr også sin kunnskap til Nasjonalbiblioteket og binder inn lokalaviser i Midt- og Nord-Norge.

Magnus lovforbedreren

Kong Magnus 6. Håkonsson var en av landets mektigste og viktigste middelalderkonger. Han ble født i Tønsberg i 1238 og sto bak oppføringen av Tunsberghus’ sterke sentraltårn, Teglkastellet.

Men langt viktigere var hans arbeid med Landsloven. Allerede under kong Håkon 4. Håkonsson startet jobben med en større lovreform. Sønnen Magnus vidareførte gjerningen og fikk senere tilnavnet Lagabøte – lovforbedreren.

– Landsloven ble skrevet på kalveskinn, som var beste kvalitet av pergamenthud. Per hudstykke laget man fire boksider, så det gikk med en del dyrehud. Permene var trolig av bøk, som ble kledd med annet skinn, forteller Cecilia Gustavsen.

De aller første versjonene av Landsloven er gått tapt med tiden. Men på Slottsfjellsmuseet står utstilt et eksemplar fra rundt 1320. Den er lånt ut fra København. Kun et par slike bøker fins i Norge.

– Kong Magnus var svært involvert og hadde stor innflytelse på hvilke lover som skulle profileres. Med seg i uttenkingen av skriftene hadde han minst fire rådgivere. Deler av Landsloven er ført i pennen av islendingen Sturla Tordsson, som var nevø av Snorre Sturlason, fortsetter museumskonservatoren.

En rex justus konge

Landsloven var spesielt inspirert av romerettssystemet og avløste de fire landskapslovene Frostatingsloven, Gulatingsloven, Eidsivatingsloven og Borgartingsloven. Dermed fikk landet vårt den første felles lovboka mellom 1274 og 1276.

Arbeidet var det mest omfattende lovgivningsarbeidet som noen regjering har gjennomført i Norge. Landsloven dannet dessuten grunnlaget for Magnus Lagabøtes lovbok for Island.

Landsloven er et av de aller eldste europeiske eksemplene på en felles rett for et helt kongerike. Den endret forskjellige sosialgruppers personlige rett, odelsretten, leilendingenes vilkår, arve- og ekteskapsordningen samt strafferetten.

På det siste feltet vant blant annet prinsippet om subjektiv skyld frem. Det vil si at det gamle ætteansvaret ble fjernet. Dermed regnet man ikke lenger lovbryterens slekt som medansvarlig i forbrytelser.

Hevndrap på slektninger av drapsmenn og sårvoldere ble med andre ord forbudt.

Magnus Lagabøte var en konge som rettet seg etter Guds lover og regjerte rettferdig. Han er den siste norske kongen som fikk skrevet en saga om seg. Magnus var også en av svært få norske middelalderkonger som aldri førte krig.