For 80 år siden ble den største norske enkeltinnsatsen for andre verdenskrigs utfall gjennomført med flere Tønsberg-soldater i første linje.
I grålysningen 1. november 1944 gled en alliert krigsflåte inn mot de minelagte strendene på nederlandske Walcheren. Blant styrkene som stormet i land, var en lokal soldat og 90 av hans norske soldatkamerater. De skulle bli den eneste helnorske enheten som kjempet på kontinentet under krigen. Oppdraget var å gjenerobre Hitlers siste festningsøy – uansett kostnad.
Kompani 5
Disse soldatene hadde vervet seg til den norske eksilhæren, og gjennomførte soldattrening i Skottland. Men norske myndigheter ville spare disse soldatene til Norge skulle gjenerobres. Mens resten av verden sto i brann, fortsatte nordmennene å trene i Skottland. Mange av dem ønsket en mulighet til å bidra.
Høsten 1942 opprettet de allierte en egen norsk kommandotropp, Kompani 5, og blant de omtrent 90 soldatene valgt ut på grunn av ekstra store evner, var flere soldater fra Tønsberg.
Kommandosoldatene var elitesoldater som aksjonerte langs tyskokkupert kyst med overraskende angrep, de skulle være en blanding av pirater og ypperlige soldater. Etter krigsrealistiske herdingskurs ble nordmennene tildelt kommandosoldatenes grønne beret – og begynte å kalle seg selv for grønne djevler. Kommandosoldatene var fryktet av tyskerne, og Hitler hadde beordret dem straks henrettet hvis fanget – de skulle ikke ha status som krigsfanger.
De allierte kommandosoldatene hadde som oppgave å skape mest mulig kaos langs okkuperte kyster. Det norske Kompani 5 ble brukt som vakter om bord på Shetlandsbåtene, som snek seg over til Norge vinterstid, enten med agenter eller for å innhente informasjon.
Drømte om å slå tilbake
6. juni 1944 gikk allierte styrker i land i Normandie og rykket raskt østover, til glede for alle allierte – men også til Kompani 5s store skuffelse, for de hadde lenge hatt inntrykk av at de selv skulle få delta i denne operasjonen. Helt siden det norske nederlaget i 1940 hadde de drømt om å slå tilbake mot dem som hærtok Norge.
Muligheten kom idet allierte styrker gikk tom for forsyninger og tyske styrker gjorde seg klare til å slå tilbake. Situasjonen krevde at Antwerpen havn i Belgia ble tatt i bruk, og for å kunne det måtte festningsøya Walcheren erobres fra tyskerne. Angrepet ble sett på som nær selvmordsaktig, men måtte gjennomføres ved å sende landgangsbåter rett mot de tyske stillingene. Oppgaven gikk til kompani 5 og andre allierte kommandosoldater.
Walcheren
Den 31. oktober ble de norske kommandosoldatene plassert i landgangsskip og sendt mot Walcheren. Flere av skipene ble senket på veien, men Kompani 5 – ikledd sine grønne bereter istedenfor hjelmer – nådde land der de stormet gjennom granatregnet. Sammen med britiske og belgiske kommandosoldater frigjorde nordmennene landsbyen Westkapelle. Men øya var fremdeles sterkt befestet, og de harde kampene fortsatte i over en uke.
Den norske kampen på Walcheren er temaet for forfatter og historiker Geir Stian Ulsteins nye bok «De grønne djevlene» (Bonnier Norsk forlag), der soldatene følges fra rekrutering, opplæring, slaget på Walcheren og deres to siste slag, det blodige i elva Maas i 1945 og det bitre mot norske myndigheter for hjelp og anerkjennelse etter krigen. Ulstein har tidligere skrevet om lokale veteraner fra Tysklandsbrigaden (Tysklandsbrigaden – til fiendeland for freden (Spartacus, 2018).
De grønne djevlene
Da tyskerne overga Walcheren 8. november 1944 var nær en fjerdedel av Kompani 5 skadet, i tillegg var fire drept, mens på tysk side var over 1000 drept og 10 000 tatt til fange. Kommandosoldatene hadde beseiret overmakten. Det hadde vært et blodbad som de overlevende aldri helt fikk renset ut av tankene.
Med seieren på Walcheren kunne Antwerpen havn brukes, og de allierte fikk tilgang på forsyninger som gjorde dem i stand til å slå tilbake det tyske overraskelsesangrepet gjennom Ardennene og deretter rykke inn i Tyskland.
Lederen for de allierte operasjonene – senere president i USA – Dwight Eisenhower mente at angrepet på Walcheren kom «til å bli en av de store episodene i historien», for det stanset Hitler på vestfronten, med heroisk innsats fra de norske kommandosoldatene.
Om noen – i tillegg til de norske sjømennene – virkelig bidro til krigens ende, var det Kompani 5: de grønne djevlene. Slik ga soldater fra Tønsberg et viktig bidrag til verdenshistorien.
