Den originale byoriginalen

Tekst: Per-Espen Løchen

Livets evige toer, ble han kalt. John Svegernes hadde få eiendeler i livet, men byoriginalen fôret flere generasjoner tønsbergensere med rike minner.

Gravplassmyndigheten i Tønsberg har slettet graven hans fra kirkegården på Solvang. Nå er bare en drøy generasjons erindringer igjen etter Svegernes.

Originalen var en av byens mest kjente skikkelser fra 1970- til langt ut i 1990-årene. Ustelt, men rakrygget. Mannen gikk alltid i knickers. Uten strømper om somrene og røde knestrømper hver vinter.

I lengre perioder var en benk i Stoltenbergparken eller trappa til gamle Pingvin Pub i Rådhusgata det nærmeste “Sveger’n” kom fast bopel. Først nærmere 70 år gammel fikk han omsider sin egen, faste, myke seng og lille rom på Træleborg bo- og behandlingssenter.

Her måtte han dusje og spise frokost hver morgen. Sursilda gikk ned på høykant. Loffskiva ga han til småfuglene.

Så tok pilsen – eller bukkølen – over næringsinntaket. Fem flasker fikk han lov til å smugdrikke på hverdagene før leggetid klokken 23. Lørdager fikk han tre flasker, mens avtalen sa at søndagene skulle være hvite.

En toer på friidrettsbanen

Svegernes kom til verden 2. februar 1925. En medfødt misdannelse i munnpartiet, som senere førte til talefeil, gjorde at moren avviste sønnen. Lille John ble satt på barnehjem. Senere, etter et kort og mislykket opphold på en gård med en streng bonde, rømte unge Svegernes til Tønsberg.

Tidlig fikk han små slåttejobber og annet gårdsarbeid i Slagen. Han strøjobbet også i jernindustrien på Kaldnes Mek. Verksted, Tønsberg Harpunfabrikk og Husø Verft.

John Svegernes hadde stor lidenskap i kortspill og sjakk. I poker hendte det stadig at han loppet både enkelte svirrebrødre og andre for noen kroner og øre. Midt i 20-årene markerte han seg i idrett, spesielt i friidrett. I mellom- og langdistanseløping Svegernes blant kretsens sterkeste kondisjonsutøvere.

Han representerte idrettslaget Flint. 10.000-meteren gikk unna på mindre enn 35 minutter. Det ville faktisk holdt til medalje i årets friidretts-NM for kvinner på distansen.

Men Svegernes ble ofte en «evig toer» bak TKs råsterke Einar Røed på friidrettsbanen. I 1949 løp han 5.000 meter på 16.24 minutter, som var fylkesrekord det året. Senere bedret kretslagsløperen sin personlige rekord til 16.13.

Det er jaggu ikke dårlig på grusbane og med nedslitte sko.

Samme året løp han inn til 10.-plass under norgesmesterskapet i 25 kilometer landeveisløp.

Da John Svegernes i 1950 meldte overgang til Tønsberg-Kameratene, ble det behørig omtalt i vestfoldavisene. Han løp 1.500 meter på 4.35 minutter i 1951. Den dobbelte distansen gikk unna på 9.26 minutter.

De kjæreste eiendeler

Men Svegernes brøt så løsgjengerloven og satt en periode på anstalten Opstad i Rogaland. Anstalten ble senere til Åna kretsfengsel. Tilbake derfra samlet han noen kroner til “livets vann” som skraphandler. Stort sett gikk det i svartsalg av kobber.

Han kjøpte en moped for pengene. Denne ble også brukt som stuebord mens han bodde i byens hospits. Ved siden av et munnspill, en samling med tegneserier og et pinup-bilde av Birgitte Bardot, var mopeden hans kjæreste – og stort sett eneste – faste eiendeler.

Og pipa. Den var alltid stappet med Tiedemanns Rød nummer 2. Som oftest lå tobakkpakka på mopedens bagasjebrett inne i hospitset. På setet lå øljekken. En håndholdt Philips-radio sto for underholdningen.

En gang skal Svegernes ha blitt sett i dusjanlegget på svømmehallen –fortsatt med pipa i kjeften. Men nå snudd opp ned.

Hjelmen var et “eggskall” fra 1950-tallet. Ofte var han trafikkfarlig for så vel seg selv som for barn og voksne. Utallige kjeledyr på fredfull vandring, skvatt unna den ustø tohjulingen. De farefulle ferdene gjennom byens trange gater ble ofte kritisert.

Visstnok skal Svegernes ha vært nøye med ikke å kjøre mopeden med for mye promille i blodet.

Stor sans for humor

Gjennom hele livet var John Svegernes utsatt for mye mobbing. Han ble aldri riktig en del av noens flokk. I stedet ble han stadig åpenlyst ledd av og pekt etter på gaten. Den kvinnelige, eldre garde valgte å gå omveier. Likevel var han kjent for så vel ydmykhet, klokskap og kjappe, snedige replikker.

Titt og ofte lå han utslått i alkoholrus i en park eller et portrom – dynket i egen urin.

Utover i livet lot Svegernes dagene passere fra et gatehjørne ved byens torg. Med pilsen delvis gjemt innenfor den utslitte dressjakka, hilste han høflig og pratet til alle som passerte ham – så vel barn som voksne. Om de ville eller ei.

Et barn på vandring gjennom byen med sin mor, dro kjensel på Svegernes, som hadde hilst så høflig på mor og sønn ved forrige bytur.

– Se, mamma. Der er han mannen som vi kjenner!

Sjelden hjemme

Historien forteller videre at ordfører Kolbjørn Hogsnes en gang kom i kort prat med byoriginalen. Svegernes spurte om å få fyr til pipa. Det fikk han, hvorpå Svegernes deretter spurte om ordføreren ikke kunne avse litt tobakk til pipa også.

Og det fikk han.

Byens neste ordfører, Erik Carlsen, møtte også stadig Svegernes på gata. En vinter spurte Carlsen om hvor Svegernes bodde.

– Under en benk i Stoltenbergparken, svarte Svegernes.

– Blir ikke det veldig kaldt, da, undret ordføreren.

– Neida. Jeg er så sjelden hjemme, atte…

Da musikkpaviljongen ble restaurert i 2001 og gulvet skulle rives opp, skal maskinføreren ha utbrutt: “Der gikk den gamle senga til Svegernes.”

Borte for alltid

Nå er disse minnene og historiene det eneste som er igjen etter John Svegernes. Graven og gravsteinen hans – som for øvrig viste feil fødselsår (1920) – er borte fra Tønsberg nye kirkegård.

Han døde nær 77 år gammel på Træleborg 10. januar 2002.

En annen byoriginal i Tønsberg var Johan Weltzin Thorbjørnsen, alias “Finmaler’n”. Han var opprinnelig fra Stokke og døde 83 år gammel i 2006. Historiefortelleren Karl Ingemar “Rigger’n” Nilsen, som blant annet deltok i et NRK-program med Erik Bye, døde 77 år gammel i 1966.

Ellers kan nevnes originaler som brødrene Lynild, Ola Tarzan, Einar Sterken, Håkon Mestern, Konrad Konken og Hans Høna.

Men knapt noen var så original som byoriginalen John Svegernes.