Det haster å håndtere akselererende klimarisiko

BILDET: Det haster å tilpasse oss klimaendringene: Enhver økning i global oppvarming vil føre til at ekstremvær vil komme oftere og bli mer intense. Frognerstranda Camping ved Årnes står under vann på grunn av flommen i Glomma i mai 2018. Foto: Cornelius Poppe.

FNs klimapanel: Klimaendringene truer livsgrunnlaget vårt. De mest sårbare rammes hardest. Handlingsrommet for å sikre en bærekraftig framtid er kort.

FNs klimapanel (IPCC) lanserte mandag 28. februar deres andre del av sjette hovedrapport. Rapporten tar for seg virkningene av klimaendringene for mennesker og natur, og hvordan vi kan tilpasse oss. Den bygger på den forrige delrapporten om hvordan klimaet endrer seg.

Menneskeskapte klimaendringer er en alvorlig trussel for helse og livsgrunnlag, og påvirker milliarder av mennesker rundt om på kloden. Endringene har allerede ført til store skader på natur og infrastruktur, fysiske og mentale helseskader, og til økt dødelighet.

­- FNs klimapanel har slått fast at menneskelig påvirkning på klima er entydig. Det vi gjør i dag er avgjørende for framtiden. Rapporten viser at hverken utslippskutt eller tilpasning til klimaendringene fram til nå har vært tilstrekkelig, og at jo lenger vi venter, jo dyrere og mer krevende vil det bli, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Økte temperaturer fører til mer sykdom, død og traumer

Klimaendringene har negative konsekvenser for både fysisk og mental helse. I hele verden har hetebølger, flommer og stormer ført til dødsfall og sykdom. Flere sykdommer smitter via vann, mat og dyr, og sprer seg over større områder. For eksempel har mer nedbør og flom økt forekomsten av diarésykdommer som kolera og andre tarminfeksjoner. Klimapanelet forventer at helsekonsekvensene vil forsterkes med videre global oppvarming. Eksempelvis vil global oppvarming på 2,6 grader utsette 2,25 milliarder flere mennesker for denguefeber fra mygg enn i dag.

Den mentale helsen blir påvirket gjennom tap av levebrød og kultur, traumer fra ekstremhendelser, og angst for framtidige hendelser.

Klimaendringer truer mat- og vannsikkerhet

Rundt 3,5 milliarder mennesker lever i områder, eller på en måte, som gjør dem svært sårbare for klimaendringene.

Flere og mer intense perioder med ekstremvær har allerede rammet matproduksjonen og svekket tilgangen på mat og vann. Omtrent halvparten av verdens befolkning opplever alvorlig vannmangel deler av året.

En global oppvarming på over 1,5 grader gir økt sannsynlighet for at ekstremvær som tørke og flom skjer flere steder samtidig, og for at mange avlinger slår feil i store, matproduserende regioner. Uten tilpasning til et endret klima vil dette igjen øke matvarepriser og gi større risiko for feilernæring og klimarelatert dødelighet, spesielt i tropiske regioner.

Store deler av naturen går tapt

Klimaendringene har ført til større og mer omfattende konsekvenser for naturen enn tidligere antatt. Flere og mer alvorlige hetebølger, tørke og flom har alt resultert i lokale utryddelser av arter, blant annet fiskearter i enkelte innsjøer. Sårbare økosystemer, eksempelvis i Arktis, står overfor irreversible endringer som følge av tap av isbreer og tining av permafrost. Tap av havis truer også de isavhengige artene som igjen er nødvendig føde for andre arter. Det er store fiskeressurser i polarområdene, og endringer i disse bestandene vil påvirke global matsikkerhet.

Omtrent halvparten av artene forskerne har studert har forflyttet seg mot polene eller opp i høyden. Dette kan endre dynamikken mellom arter i økosystemet og næringskjedene, og føre til at nye arter utkonkurrerer de opprinnelige.

Jo høyere temperaturer, jo mer øker risikoen for tap av naturmangfold og for skader på økosystemer. Vi har hatt global menneskeskapt oppvarming på 1,1 grader siden førindustriell tid. Allerede ved 1,2 graders oppvarming anslår klimapanelet at sårbare økosystemer vil få massedødelighet av trær. Ved 1,5 grader vil mellom 3 og 14 prosent av alle arter på land ha høy risiko for å bli utryddet. Risikoen øker ved høyere temperaturøkning.

Økosystemer og naturmangfold er viktige for livsgrunnlaget til mennesker. Naturen bidrar for eksempel med pollinering av planter som gir oss mat, og med bekjempelse av skadedyr. Naturen kan også binde og lagre karbon, og på den måten bidra til å begrense den globale oppvarmingen. Den menneskeskapte globale oppvarmingen svekker disse helt avgjørende økosystemtjenestene.

Sikring av robuste økosystemer og naturmangfold globalt innebærer effektiv og rettferdig bevaring av 30-50 prosent av jordens land-, ferskvanns- og havområder. Rettferdighet er en viktig faktor når man beslutter hvilke områder som bør vernes.

Klimatilpasning fungerer, men det haster

Klimatilpasning handler om å forebygge og redusere de negative virkningene av klimaendringene. Verden over blir det gjennomført ulike tiltak for å tilpasse seg klimaendringer og ekstremvær, men tilpasningen må skje mye raskere i årene framover, sier klimapanelet.

Økt bevissthet om klimaets virkninger og risiko har ført til at 170 land og mange byer nå inkluderer tilpasning i sin klimapolitikk. Klimapanelet bekrefter at klimatilpasning nytter, og at slike tiltak har redusert de negative konsekvensene flere steder. For eksempel har voller og systemer for farevarsler til befolkningen mot oversvømmelse allerede forhindret tap av liv på grunn av flom. Klimatilpasning gir positive utslag på jordbruk, helse, matsikkerhet, levevilkår og naturmangfold.

Likevel skjer det for lite, og tilpasningen går for sakte. Det er et gap mellom de tiltakene som blir gjort og de som faktisk kreves for å kunne takle klimaendringene framover. Mange av dagens initiativ fokuserer kun på umiddelbare tiltak og risiko på kort sikt.

– Hvis vi ikke gjør nok raskt nok, risikerer vi å komme til et punkt der vi ikke lenger kan tilpasse oss klimaendringene. For hver lille økning i temperatur vil det koste mer å tilpasse seg, og for noen arter og økosystemer vil det være for sent. Å fortsette som vi gjør i dag er et enormt sjansespill med liten gevinst og overveldende risiko. Klimatilpasning er derfor avgjørende for å gjøre oss og naturen mer motstandsdyktig mot klimaendringer, sier miljødirektør Hambro.

Et viktig tiltak er å aktivt bevare jordas land-, ferskvanns- og havområder, da naturen selv også kan bidra med klimatilpasning. For eksempel kan trær, grønne lunger og elver redusere flomrisiko ved å lagre vann og bremse vannstrømmer. Ved å beskytte og restaurere viktige økosystemer blir artene som lever der også mer robuste i møte med klimaendringer.

Klimaendringene gir dominoeffekter

Framover vil virkninger og risiko knyttet til klimaendringer blir mer komplekse og krevende å håndtere. Flere alvorlige klimahendelser vil skje samtidig, og føre til kjedereaksjoner på tvers av både land og sektorer. Dette øker behovet for å samarbeide på tvers av landegrenser og å forvalte samfunn på grunnlag av solid informasjon om klimaendringer.

Havnivåstigning vil kunne resultere i tap av kystøkosystemer og økosystemtjenester. Fordi mange av økosystemene langs kysten, som tareskog og tidevannsenger, fungerer som flombeskyttelse, vil ødeleggelse av disse kunne føre til flom og skader på infrastruktur langs kysten. Dette vil igjen gi økt risiko for tap av eller skade på levebrød, bosetninger, helse, mat- og vannsikkerhet og kulturelle verdier. Et annet eksempel er fiskebestander som forflytter seg, og dermed øker risikoen for konflikter om bruken av fiskeressursene, som igjen kan påvirke en rettferdig fordeling av matforsyningen.

Løsningen er en klimarobust utvikling

Vi kan redusere de negative konsekvensene for natur og mennesker gjennom det klimapanelet kaller en klimarobust utvikling. Dette handler om at verden må lykkes med tre ting samtidig; begrense oppvarmingen gjennom raske kutt i utslipp og økt opptak av klimagasser, tilpasse samfunn og natur til de nye endringene vi blir rammet av og sørge for en bærekraftig utvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.

Konsekvensene som klimaendringene allerede har ført til, forventet risiko og økt sårbarhet for endringene, viser at en klimarobust utvikling haster enda mer enn tidligere antatt. Ifølge FNs klimapanel vil beslutningene som tas det neste tiåret avgjøre hvor klimarobust utviklingen blir. Enhver forsinkelse i global handlekraft reduserer muligheten for å sikre en levelig og bærekraftig framtid for alle.

Løsninger som kan gi en klimarobust utvikling vil bli belyst i tredje og siste delrapport fra FNs klimapanel, som publiseres 4. april 2022.

Faktaboks: Om FNs klimapanel (IPCC) og sjette hovedrapport

  • FNs klimapanel driver ikke med egen forskning, men gjennomgår all relevant faglitteratur innen klimaforskning. De systematiserer og oppsummerer status for kunnskapen.
  • Sjette hovedrapport fra FNs klimapanel regnes som det viktigste vitenskapelige faggrunnlaget for utformingen av internasjonal klimapolitikk. Rapporten består av tre delrapporter og en synteserapport.
  • Flere enn 700 eksperter fra 90 land – 19 fra Norge – deltar i arbeidet med sjette hovedrapport.
  • Andre delrapport vurderer sårbarheten til sosioøkonomiske og naturlige systemer overfor klimaendringer, negative og positive konsekvenser ved klimaendringer og tiltak for tilpasning. Tilnærmingen er løsningsorientert, men klimapanelet kommer ikke med spesifikke anbefalinger til tilpasningstiltak (for å være politikknøytrale).
  • Første delrapport ble publisert 9. august 2021, og handlet om fysiske klimaendringer. Tredje delrapport blir lansert 4. april 2022, og er om utslippsreduksjon, opptak og virkemidler.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.