Er du lei av å lese eller høre om Pride, transrettigheter eller «ting» som omhandler LHBTQ- samfunnet? Kanskje du synes det henger for mange regnbueflagg i nærområdet ditt? Da burde du fortsette å lese, ikke scrolle videre, fordi det er viktig – særlig til dere som ikke tror det er viktig.
Tekst: Charlotte Jonstang Hagen, 34 år, gründer og lesbisk alenemamma
«Out and proud» og Pride-feiringer er provoserende for mange- alt for mange. «Jeg er hetero og er ikke stolt av det, jeg trenger ikke et egen flagg heller!» Tipper at du er en av dem som syntes vi er litt overalt og at vi tar for mye plass i samfunnet.
Ble slått ned
«Den skeive kampen» skjer daglig for mange av oss. Må du som heterofil bruke energi daglig eller ukentlig for å forsvare din legning, eller står du i fare for tilfeldig vold på gata fordi du er hetero? Personlig ble jeg i tenårene slått ned av tre jenter i Drammen fordi kameraten (jeg ikke ville ligge med) ikke slo jenter. En storsjarmør med andre ord. Og det finnes så utrolig mange verre, fæle, triste og unødvendige opplevelser for andre i «vårt samfunn» som gjør meg ikke bare trist, men sint og provosert.
Oppi gjennom har jeg fått både blandet og rare reaksjoner over «mitt valg» av kjærlighet. Forsåvidt så mener jeg det ikke er ett valg jeg har tatt. Kommer an på hvordan folk mener det- jeg ble født lesbisk og jeg har valgt å leve som «skeiv» i snart 20 år. I løpet av de årene så har det vært menn som både har forsøkt, så vel som gjennomført «teorien» om å gjøre med heterofil. For å ikke snakke om interessen over «mitt sexliv» fremmede føler de har all rett å spørre om- gjerne ved å fysisk by seg frem eller invitere seg selv fordi han tror han har noe vi mangler. Jeg generaliserer ikke menn- jeg har mange fantastiske menn i livet mitt. Jeg er åpen om dette for å vise hvorfor vi fortsatt både på mikro- og makronivå har en lang vei å gå.
Kriminell i 68 land
Internasjonalt blir jeg og andre skeive sett på som kriminelle i 68 land og (amnesty.no), altså 35% av verden med potensiell straff på livsstid i fengsel- og i åtte av disse landene kan vi straffes med døden. Du som heterofil kan trygt reise hvor du vil og åpent leie kjæresten, samboer eller ektefelle. Det kan ikke jeg.
Min datter, mamma, lillesøster og jeg deltok i Pride-toget her i Tønsberg i fjor. Frøkna elsket det og syntes det var ekstra stas da vi plutselig gikk ved siden av politiet som viftet med sine regnbueflagg, smilte til mini som veivet flagget tilbake. Hun så på meg og smilte stort. Jeg var glad for at hun var glad, samtidig som jeg tenkte inni meg «jeg er óg glad du enda ikke vet hvorfor vi må ha politieskorte på arrangementer som dette».
Lurer du fortsatt på hvorfor vi og våre saker fortsatt må «synliggjøres», hvorfor vi kjemper og ja er stolte av de vi er på grunn av hvor mye motgang, diskriminering og hat vi blir utsatt for? Eller hvorfor «vi gjør mye ut av oss», som du kanskje tenker? Det håper jeg virkelig ikke.
Hvis du trenger enda mer innsikt, så sett gjerne av noen minutter til.
For feminin og vakker
Da jeg kom ut som tenåring føltes det veldig ensomt og veien til selvaksept var lang. Litt av grunnen var fordi hun andre «så lesbisk ut», som kort hår og kule «gutteklær». Jeg derimot – jeg var feminin. I voksenalder har jeg til og med vært for vakker! Hvor dumt er ikke det? Det er ikke et kompliment for meg- fordi de mennene som bruker dette argumentet stiller spørsmålstegn og trigger en stor del av identiteten min, som jeg brått må forsvare på bakgrunn av hvordan jeg ser ut. Så lurer du kanskje på hvorfor bruke tid og energi på det? Det gjør helt ærlig jeg og innimellom! Og det har vært øyeblikk hvor jeg rett og slett har gått vekk fra hele situasjonen- særlig når det er en gjeng fulle menn som egentlig bare inviterer seg selv til trekant, eller ber oss lesbiske kysse foran dem. Jeg tror at du som hetero kan sitte i fred med din kjære, uten at en gjeng fulle folk kommer å forstyrrer dere uansett hvor dere er.
Andre ganger derimot, blir jeg så provosert, engasjert og kjenner at «nå er det nok» og tar «den skeive kampen» om og om igjen. Ja, jeg er feminin og jeg er så utrolig lesbisk! Og stolt av det!
3 kommentarer
Jeg er utrolig stolt av min datter Charlotte, som deler så åpenhete, sårbart og ærlig sin historie og går foran for å kjempe for LHBTQ’s rettferdighet og Likeverd ❤
Utrolig godt skrevet – et helt register av følelser fra raseri til sårbarheten kjærlighet. Det som virkelig skremmer meg, som gjør meg trist og samtidig opprørt er at vi i 2023 fortsatt må ha denne kampen. Kan vi ikke snart forstå og akseptere at vi ALLE er ulike uansett hvem vi elsker eller ikke elsker. La oss lære å respektere hverandre og lære av hverandre. Om du er skeiv eller streit eller trans eller feit eller for tynn eller har kviser – hva så? Det som betyr noe er hvordan vi kommuniserer med hverandre. Fint å kunne se seg selv i speilet hver kveld og si: Takk for en fin dag. Jeg har gjort mitt beste. Jeg har lyttet og lært (i motsetning til tidligere hvor jeg alltid måtte fremheve meg selv og bevise at mine tanker var de eneste riktige) Mitt råd: smil til verden. Vær glad. Spre glede og kjærlighet. Respekter dine medmennesker uansett legning og utseende.
Så ærlig og sterkt beskrevet og så trist at menneskers kjærlighet og ulikhet skal frembringe vonde hendelser og vold fra andre mennesker.