Med nesten 50.000 registrerte høner er Tønsberg og Færder blant bykommunene der fjørfe faktisk betyr noe. Kommunesammenslåingen med Re gjorde byen større geografisk – også i antall høner.
Hønene i Tønsberg og Færder er ikke skjult bak hagegjerder og små uthus. De er registrert, rapportert og en del av det offisielle landbruksbildet.
Med 49.032 høner plasserer Tønsberg og Færder seg høyt også nasjonalt blant bykommuner. Her er eggproduksjon en faktisk del av næringsgrunnlaget – ikke bare et romantisk bilde av livet på landet. Det tilsvarer over en halv høne per innbygger.
Egg er næring – ikke hobby
Hønene i regionen er ikke hobbydyr. De inngår i ordinær drift, med rapportering, investeringer og produksjon i skala.
Det gjør Tønsberg og Færder til noe såpass uvanlig som bykommuner der fjørfe faktisk synes i statistikken – og betyr noe økonomisk.
Et tydelig landbruk også på storfe
Tønsberg og Færder har til sammen 4.697 storfe, hvorav 1.834 kyr. Det gjør regionen til en tydelig kjøtt- og melkeprodusent, også i nasjonal sammenheng.
Tallene viser at tradisjonelt jordbruk fortsatt står sterkt, selv i en kommune preget av byliv, vekst og boligbygging. Dette er landbruk som krever areal, langsiktighet og kapital – og som fortsatt finner plass.
Da Re ble en del av Tønsberg – fulgte hønene med
Da Re kommune ble innlemmet i Tønsberg i 2020, endret ikke bare kommunegrensene seg. Med på flyttelasset kom også store deler av det landbruket som tidligere lå utenfor byens selvbilde.
Re var – og er – en klassisk landbrukskommune, med kornproduksjon, husdyr og fjørfe. Når Re ble en del av Tønsberg, ble også hønene det. Og det var mange av dem.
Tallene som forklarer alt
Resultatet ser vi tydelig i dagens statistikk:
-
Tønsberg: over 34.000 høner
-
Færder: 15.006 høner
Før kommunesammenslåingen hadde disse tallene vært utenkelige for en bykommune. I dag er fjørfe en merkbar del av den lokale næringsstrukturen.
Men geitene uteblir – også her
Som i store deler av Norge har Tønsberg og Færder 0 melkegeiter.
Det er ikke fordi geita mangler global betydning. Tvert imot: I store deler av verden er geit viktigere enn ku i hverdagslandbruket, og geitemelk brukes mer som drikkemelk globalt enn kumelk.
Geitemelk: viktig i verden – nisje i Norge
I Norge har geita fått en smal rolle. Geitemelk brukes hovedsakelig til brunost og enkelte spesialoster, og produksjonen er konsentrert til fjell- og distriktsområder.
I Tønsberg – som i mange andre lavlands- og bynære kommuner – er det kua som dominerer.
Ku eller geit – hva er egentlig sunnest?
Ernæringsmessig er forskjellene små, men interessante:
-
Geitemelk inneholder mer A-vitamin, kalsium, kalium og magnesium
-
Kumelk inneholder mer vitamin B12 og folat
-
Geitemelk regnes ofte som lettere fordøyelig
Likevel er det ikke næringsinnholdet som avgjør hva som produseres – men kultur, tradisjon og produksjonsstruktur.
Tallene stammer fra 2024, som er den siste statistikken i Gardsbruk, jordbruksareal og husdyr i SSB.
