Hver bruklaff på Kanalbroen over Stenen veier 400 tonn. De balanseres med en motvekt på 230 tonn til hver klaff. Dybden under brua var ved åpningen 6,7 meter.

Ei bru til besvær

17. september, 2024

11:51

Ingen kommentar

Tekst og foto: Per-Espen Løchen

Spørsmålet er ikke lenger om, men når Kanalbroen svikter for alvor.

I 65 år har den fredete bilover- og båtundergangen i Stenskanalen stått til både beundring og besvær for flere generasjoner tønsbergensere og nøttlendinger.

Omkring et halvt år før Sovjetunionen rystet verden med å sende det første levende pattedyr ut i verdensrommet, sto den nåværende Kanalbroen fiks ferdig. Mens blandingshunden Laika døde om bord i Sputnik 2 etter bare noen få timer, “lever” fortsatt brua over Stenen.

Enn så lenge.

De siste årene har brua båret nærmere 40.000 kjøretøy per døgn. Dermed er den 89 meter lange veistubben fylkets desidert mest trafikkerte åre.

Senest i sommer måtte antallet bruåpninger per døgn reduseres for å minske risikoen for havari. Låses den i åpen stilling, blir krisen et faktum for den eneste veiforbindelsen til og fra Nøtterøy og Tjøme.

Over en uke vil det rekke og vare å bygge en nødbru.

15. mai 1896 ble den da nye svingbrua innvidd. Dagens bru ble bygget på «bysiden» av den gamle. Foto: Mittet og Co. / Nasjonalbiblioteket

Topp moderne “bry”

16. april 1957 var Haakon 7. fortsatt Norges konge. Den tirsdagen ble den trange og gamle svingbrua stengt og den nye, firefelts klaffebrua åpnet for trafikk.

Svingbrua med en manuell sveiveanordning midt på, hadde stått til tjeneste for hest, kjerre og de første generasjonene med rasjonerte personbiler i nesten 61 år etter åpningen 15. mai 1896.

Det gamle bærefundamentet er eneste rest etter den gamle svingbrua.

Det gamle bærefundamentet var lagt på en liten øy som lå midt i kanalløpet den gang – kalt Long Island. Denne er for lengst mudret bort.

Svingbrua ble låst i “bilposisjon” under utbyggingen av arvtakeren.

61 år fikk holde. I 1950 ble brua manuelt svingt til side hele 3.243 ganger – et snitt på nesten ni ganger per døgn.

Og endelig – etter flere års byggearbeid – fikk Kanalen en ny og topp moderne bru. Men i alle år senere har Kanalbrua med hyppige, ujevne mellomrom nektet å lukke seg. Faktisk skjedde det allerede åtte dager før den nye brua fikk sin offisielle åpning.

Den gang tok det 20 minutter med nye forsøk før klaffene lukket seg på plass.

Samtidig med at ny bru kom på plass, ble innkjøringen til Nøtterøy gjort bredere. En ny servicestasjon ble bygget som erstatning for den gamle Teie Bilpark, som lå nærmere gammel bru.

Rett i etterkant ble Bryggeribakken – den tidligere Tjøveien – fram til krysset Kirkeveien og Smidsrødveien utvidet til fire felt.

I 1982 ble Ringveien fra Mammutkrysset til Kilen bygget.

En real folkefest

Kostnadene for den 18 meter brede brua med tilbehør kom på 5,1 millioner kroner. Staten bekostet 500.000 kroner. Nøtterøy kommune bidro med 300.000 kroner. Resten sto Tønsberg kommune for. Verken Tjøme eller Sem bidro økonomisk.

Riktignok fant offisiell åpning av den nye Kanalbroen sted først lørdag 22. juni 1957 klokken 16. Ordfører Thorvald B. Olsen talte, mens havnefogd Bredo Heian åpnet den topp moderne klaffebrua. Th. Marthinsens sølvvarefabrikk hadde spesiallaget en sølvsaks for anledningen.

Minst 6.000 mennesker var møtt fram. I Tønsberg kommune bodde den gang 12.000. En 360 barn stor tropp fra Tønsbergs Turnforening defilerte over brua. “Karmøy” putret som første båt mellom klaffene og brøt snoren som var spent opp der.

Byingeniør Johan Røed fikk æren av å kjøre den første bilen over fra Tønsberg- til Nøtterøy-siden under den offisielle åpningen. Mange tiår med trafikkutfordringer var omsider omme.

Trodde alle.

Dagen for bruåpningen falt til St. Hans og ble feiret med en stor folkefest på blant annet Stensarmen. “Lille Grethe” Nilsen – senere Kausland – fra Horten sto for underholdningen med sanger som “Tango for to”, “Kjære, lille vov-vov” og “Min lille mandolin”.

Men allerede fra innvielsen køet det seg med biler på begge sider av brua.

Fire år etter åpningen av Kanalbroen var alt på stell. Men etter at bilrasjoneringen opphørte i 1960, økte stadig belastningen på brua. Foto: Fjellanger Widerøe AS / Vestfoldmuseene

Skipsvrak med stein

Stenskanalen – eller bare Stenen – er gravd ut i flere omganger der hvor Kanalbrua krysser. Det gamle navnet på sundet var Skjelsjarsteinsundet. Navnet stammet fra en stor, skjellbevokst stein som skal ha ligget der brua i dag krysser.

Ingen aner i dag hvor denne steinen ble av.

I middelalderen var det en landfast tange mellom Tønsberg og Nøtterøy. Trolig rant kun en liten bekk gjennom tangen. Kong Haakon Haakonsøn sørget for å grave ut kanalen for å gi sine skip passasje til Nordbyen fra havna ved Jarlsø.

I 1502 senket Knut Alvsøn og hans krigere et skip fullt av stein like utenfor der Teie hovedgård ligger i dag. Hensikten var å sperre kanalen for danske styrker, som var på vei etter at Alvsøn og hans menn raserte og brant ned Tunsberghus.

Kanalen grodde igjen i de neste drøye 200 årene derpå. En av Tordenskjolds gamle krigskamerater, loskaptein og haldenser Gabriel Christiansen, sørget så for å fjerne skipsvraket. Kanalen ble gravd ut på nytt og sidene støttet opp med påleverk under hans ledelse.

Arbeidet startet i 1730 og pågikk de neste åtte årene. En parallellgate med Kanalveien på Ørsnes bærer i dag Gabriel Christiansens navn.

Stadig nye bruer

I 1735 kom den første brua; en 19 meter lang og 6,1 meter bred klappebru over kanalen. For å finansiere brua, ble det innført bompenger for hest og kjerre.

Men på ny vokste vannløpet igjen. Allerede ved århundreskiftet var det knapt mulig for små joller å passere stedet. I 1838 måtte mer graving til, og det ble spadd ut en kanal på rundt 100 meters lengde og 12,2 meters bredde. Dybden var 2,1 meter.

Brua er eneste kjøreforbindelse mellom fastlandet og Nøtterøy.

Over kanalen ble det lagt inn en moderne rullebru – den første i sitt slag i Norge.

I 1864 ble det lagt en vindebru eller skyvebru med anløp på Kanalholmen. Det ble også bygget et bruhus på bysiden, hvor bruvaktene bodde. Huset fikk stå ute på kanalholmen til 1940. Bompenger ble fortsatt innkrevd for passerende både over og under.

Brua var så smal at kun ett kjøretøy kunne passere om gangen. Men med anløp av stadig større skip, måtte mer arbeid til. I 1891 ble mer mudringsarbeid igangsatt. Dybden i seilløpet økte fra 4,3 til 6,7 meter.

15. mai 1896 ble den da nye svingbrua innvidd. Dampskipet “Norway” sprengte sperrebåndet, mens kanonene drønnet fra Møllebakken og etter hvert batteriet på Slottsfjellet.

Bruvaktene åpnet og stengte brua manuelt. Et kraftig tut fra skipsfløyten var anmodningen som skulle til.

Dagens bru ble bygget på bysiden av den gamle brua. Den har Porsgrunnsbrua fra 1958, med samme konstruksjon og styringsmåte, som søsterbru.

17. april 2008 ble Kanalbroen fredet av Riksantikvaren.

De siste årene har Kanalbroen båret nærmere 40.000 kjøretøy per døgn. Dermed er den 89 meter lange veistubben fylkets desidert mest trafikkerte åre.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.