Ekstremvær kan gi vannskader for 22 milliarder det neste tiåret

BILDET: Følgene av et stadig mer ekstremt vær vil gi en regning som verken husholdningene eller næringslivet kan bære alene. Foto: Fremtind.

Den nye rapporten fra FNs klimapanel bekrefter forsikringsbransjens bekymringer for konsekvensene av stadig hyppigere ekstremværhendelser. Ferske anslag viser at dette vil bli svært dyrt.

Kostnadene for værrelaterte vannskader på bygninger og innbo alene vil kunne beløpe seg til om lag 22 milliarder kroner de neste ti årene. Det forsiktige anslaget, som er utregnet av Fremtind, viser en økning på nær 40 prosent sammenlignet med forsikringsutbetalingene det foregående tiåret*.

Den samme beregningen viser at forsikringsutbetalingene for slike skader i 2030 alene vil kunne komme opp i rundt 3,6 milliarder kroner.

– Ekstremværet forårsaker allerede enorme skader og kostnader for folk og bedrifter rundt om i landet vårt. Storm, flom og skred tar med seg hjem og arbeidsplasser, og styrtregn i byene fører til store mengder overvann og ødelagte kjellere, butikker, biler og veier, sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind.

– Følgene av et stadig mer ekstremt vær vil gi en regning som verken husholdningene eller næringslivet kan bære alene – og det kan heller ikke forsikringsbransjen eller kommunene. Derfor haster det med en nasjonal innsats, sier Grotmoll.

Lettet over varslet tiltak fra regjeringen

I rapporten fra FNs klimapanel fremkommer det at det er et gap mellom hvor mye klimatilpasning som er iverksatt og hvor mye som trengs for å redusere risiko. Etter fremleggelsen av rapporten sa klima- og miljøvernminister Espen Barth Eide til NRK at vi nå er nødt til å tenke klimatilpasning i alt vi gjør. 24. februar varslet regjeringen at de vil styrke klimaberedskapen.

– Vi har lenge etterlyst en like sterk satsing på klimatilpasning som på reduksjon av utslipp. Derfor er vi lettet over at regjeringen nå setter i gang arbeidet med en ny strategi for klimatilpasning, sier Grotmoll. Hun har store forventninger til dette arbeidet.

– Det er avgjørende at stortingsmeldingen omhandler finansiering av nødvendig klimatilpasning på kort og lang sikt, kommunenes rolle, behov for kompetanse og nasjonal koordinering og organisering av arbeidet. Selv om kostnaden for klimatilpasning av Norge er høy, er forebygging langt billigere enn å reparere, påpeker hun.

Etterlyser ekspertgruppe

Per i dag er summene som er satt av til klimatilpasning i statsbudsjettet svært begrenset, nær fraværende. NVE har tidligere sagt at det er behov for 85 milliarder kroner for å sikre bygninger i landet mot skred og flom. Det som ligger i statsbudsjettet beløper seg til et sted mellom 500 og 700 millioner kroner.

– Vi mener at alle krefter som kan bidra til at det utarbeides et solid og omforent faktagrunnlag bør inviteres inn i en ekspertgruppe som kan danne grunnlaget for regjeringens nye plan for klimatilpasning. Vi stiller oss til disposisjon i dette arbeidet, sier Grotmoll.

* Ifølge Finans Norges klimarapport 2021 har forsikringsselskapene i Norge de siste ti årene utbetalt erstatninger på over 30 milliarder kroner for skader på bygning og innbo som følge av naturkatastrofer eller ekstremvær. Over halvparten av disse forsikringsutbetalingene, over 16 milliarder kroner, er knyttet til værrelaterte vannskader.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.