Anders Stormoen (24) viser hornene til dem som mener at korps bare er for nerder. Selv gjør han alt han kan for å bevise det motsatte.
SILJE MOSSESTAD tekst
Skinnet bedrar. Anders Stormoen fra Tolvsrød får slengt mye dritt etter seg på grunn av de røde hornene han har på hodet.
Men noen kommentarer setter han også pris på. Som når Odd Børretzen kommenterte hårfrisyren han på Farmandsstedet.
«Hmmmm fiffig!», sa Børretzen i det han passerte Anders.
– Det tok jeg som et kompliment. Ellers er det mange som tror jeg er satanist, sier Anders som ikke er like skummel som han ser ut som
Han synes bare det er kult å ha et litt annerledes utseende og ikke være helt som alle andre.
Korps og deLillos
At han har en sterk lidenskap for korps, digger Odd Børretzen og har deLillos som forbilde er kanskje ikke det første man tenker på når man ser trommeinstruktøren i Ringshaug skolekorps.
Til tross for sin unge alder har han hatt over 500 elever, og spilt i en rekke korps. Derfor mener han å ha god oversikt over korpsmiljøet i Tønsberg.
Ringshaug skolekorps hadde en kjedelig episode i våres med eggkasting.
Ifølge Jan-Frode Brostigen som er dirigent i dette skolekorpset, sliter korpset med rekrutteringen. Han tror slike episoder kan være ødeleggende for rekrutteringen.
Når folk blir mobbet fordi de spiller i korps, ser Anders Stormoen rødt. Like rødt som horna han har på hodet. Til dem som ikke har horn på hodet, oppfordrer han korpsmedlemmer til å vise finger’n til mobberne.
–Drit i dem. De har ikke peiling, tordner Anders.
Men alle er ikke like tøffe som han. Derfor kvier enkelte barn seg for å fortsette i korpset. Det vil Anders gjøre noe med.
– Jeg har holdt noen trommeshow på skolene rundt omkring for å vise hvor moro det kan være å spille i korps og hvor mye man lærer av det, forteller han.
– Anders ble veldig godt mottatt av ungene på Åsgården skole da han spilte for dem på Åsgården skole i våres, forteller dirigent i Åsgården skolekorps, Audun Bull Hansen.
Det hele endte med at ungene jublet og skulle ha autografen hans.
Når Anders konfronteres med dette, rødmer han. Likevel innrømmer han at det samme har skjedd andre steder også.
Trommer til frokost
Han har selv blitt mobbet mye.
– Det har bare gjort meg sterkere. Janteloven er stor i Norge. Du skal liksom ikke være god til noe. Hvis du er det, blir du ofte stemplet eller mobbet. Se på skolelys for eksempel. Korps blir litt av samme greia. Skal du bli god på et instrument må du øve mye. Da blir man ofte stemplet som nerd, sier Anders, eller Andy deVille, som han helst vil bli kalt.
Han har spilt i over 20 år og er hekta på trommer. Foruten å være trommeinstruktør i flere korps tar han frilansoppdrag, er studiotrommis og spiller i band. Trommisen i Dumdumboys fikk en privat trommetime av Anders backstage på Rockefeller etter en De Lillos konsert for et par år siden.
Det samme fikk trommisen i Young Neils.
– Jeg spiser trommer til frokost, sier Andy deVille som «spiser opp» fem par trommestikker i uka, og har et forbruk som i snitt utgjør 20.000 kroner i året bare på trommestikker.
– Det er fysisk krevende å spille trommer, for man sitter sjelden i ro. Selv hopper jeg rundt og slår på alt mulig. Røyken prøver jeg å kutte for å bli i bedre form. Alkohol drikker jeg ikke i det hele tatt. Jeg får kick når jeg spiller trommer. Det er nok for meg, sier Anders.
Trommeinstruktøren har ikke gått annet enn ungdomsskolen, samt et år på Tonheim folkehøyskole. Dyslektikeren slet i mange år med å lære noter. Men han ga aldri opp. Hans lidenskap for trommer, korps og musikk har gjort at han har stiftet mange bekjentskaper. Blant annet har han vært trommetekniker for DeLillos.
– Jeg kjøpte trommesettet til Øystein Paasche i DeLillos. Han er mitt store forbilde, og har inspirert meg både musikalsk og som person, sier Anders.
– Jeg kjenner meg faktisk litt igjen i Anders, sier Øystein Paasche i De Lillos til Byavisa.
– Han lever og ånder for musikken, drømmer og spiser den. Det er spesielt, men samtidig fint å se. Anders har et sterkt ønske om å bli den beste. At han har talent, er det ingen tvil om. Jeg tror han kan komme så langt han vil, sier Paasche som har kjent Anders i snart ti år.
Begynte i korps
Trommisen i De Lillos begynte også i korps i sin tid.
– Alle må begynne et sted når de vil drive med musikk, og mange begynner i korpset, sier han.
Mens Anders har De Lillos og Øystein Paasche som forbilde, er han selv et forbilde for Lene Ektvedt (15) og Andreas Brostigen (11). Han instruerer dem i å spille trommer.
– Jeg har spilt i Ringshaug skolekorps i seks år, sier Lene. Hun synes det er gøy å spille trommer og håper en gang i framtiden å kunne spille i et rockeband. I dag spiller hun mest stortromme.
– Jeg håper at jeg kan overta storbandet til faren min når jeg blir stor, sier Andreas Brostigen. Han har spilt skarptromme i Ringshaug skolekorps siden han gikk i 3. klasse.
Lene og Andreas trives i korpset, men forteller at noen kommer med negative bemerkninger angående det å spille i korps.
– Det blir ikke sett på som like kult som å spille fotball, forteller Anders Stormoen som kjemper mot mobbing.
Daglig leder i Norges Musikkorpsforbund, region sør, Per Einar Fon, kjenner seg ikke igjen i at korpsmedlemmer blir mobbet eller at enkelte skolekorps i Tønsberg sliter med rekrutteringen.
– Generelt har ikke dette vært noe problem så vidt meg bekjent, sier han til Byavisa.
– Vel, jeg er ikke helt enig med Per Einar Fon. Noen steder står korpset sterkt. Andre steder sliter. Jeg har pratet mye med folk i de ulike korpsene i byen. Det er ikke bare Ringshaug skolekorps som har dette problemet. Jeg synes ikke det er riktig å legge en demper på at dette faktisk kan være et problem, avslutter Stormoen.
