RONDELL: Ringmuren på Tunsberghus var forsynt med en rekke runde borgtårn – såkalte rondeller. Fra disse kunne middelalder-soldatene fra flere vinkler skyte på fienden med buer og armbrøster. Dette er ruinen av en av disse rondellene.

En guide til ruinparken på fjellet

3. august, 2021

14:12

Ingen kommentar

Turister fra fjern og nær, samt fastboende tønsbergensere finner veien opp til ruinparken på Slottsfjellet om våren og sommeren. Men mange kjenner ikke de ulike ruinene, derfor gir Byavisa i dag en kort presentasjon av de viktigste og mest sentrale ruinene på fjellet.

ESPEN JØRGENSEN tekst og foto

Den gamle kongeborgen var ikke kun i besittelse av høye murer og rondeller, også kirke, kongshall, vaktstuer og residenstårn var å finne på Tunsberghus.

Ta en titt på ruinene

Borgen ble ødelagt av svenske soldater i 1503, og i de neste århundrene forsvant mesteparten av den engang så stolte middelalderborgen bit for bit, ettersom lokalbefolkningen benyttet ruinene som steinbrudd.

RUINER: Her ser vi litt av ringmuren.

Tunsberghus festning var en gang i tiden en av Norges viktigste og Nordens største borger. Borgen er svært klassisk utformet med ringmur og en indre og ytre borggård. Kong Magnus Lagabøtes teglkastell var siste skanse, selveste “donjon” (hovedtårnet) situert i den indre borggården. Størrelsen på murene tilsier at det kan ha vært mellom 23-25 meter høyt. I forhold til Slottsfjelltårnet som er 17 meter høyt, kan vi tenke oss at teglkastellet ruvet i terrenget, og var svært godt synlig fra land og sjø.

Helhetlig plan

Borgen på Slottsfjellet som ble påbegynt av kong Håkon Håkonsson (1217-1263) har huset mange og spennende hendelser.

TUNSBERGHUS FESTNING: Denne bronsemodellen som finnes å beskue på Slottsfjellet, viser hvordan borgen trolig fortonet seg i sine glansdager.

Det var her Sverre og birkebeinerne beleiret en baglergruppe som hadde forskanset seg på fjellet og nektet å komme ned. Og dronning Blanka fikk Tunsberghus i morgengave av sin mann kong Magnus 7. Eriksson, hun levde mye av sin tid i Tønsberg og døde også på borgen. Dessuten foregikk det mange viktige møter her, blant annet store forhandlinger mellom kongelige og hanseatiske sendemenn, og kanskje foregikk de i Bredestuen og i teglkastellet. I dag er det bare ruiner igjen av den gamle borgen. Men ved å ta turen opp dit, og tilbringe tid på Slottsfjellet, er det slettes ikke vanskelig å forestille seg storhetstiden i middelalderen. Riddere, vaktfolk, tjenestefolk og kirkelige holdt til på borgen. Husdyr har det vært der og forskjellige håndverksaktiviteter.

Teglkastellet

Det såkalte Teglkastellet ble oppført av kong Magnus Lagabøte i 1276, og var et kombinert forsvars- og residenstårn. Her hadde kongen og hans familie sin private residens. Det kraftige tårnet har også inneholdt vaktstue, forrådsrom og fengsel.

TEGLKASTELLET: Ble oppført av kong Magnus Lagabøter i 1276, og var et kombinert forsvars- og residenstårn. Her ser vi restene etter det en gang så høye, brede og mektige tårnet.

Tårnet har vært i besittelse av både krenelering på toppen og andre forsvarsmessige installasjoner som skyteskår for bueskyttere og armbrøstmenn. Teglkastellet var borgens sentraltårn og siste skanse.

Mikaelskirken

Ble bygget i andre halvdel av 1100-tallet, og var som navnet indikerer viet erkeengelen Mikael. Mikael er ifølge Bibelen Guds fremste engel, og han er sterkt knyttet til endetiden. Mikael nevnes i Johannes Åpenbaring som lederen for Guds hær som skal stride mot den store dragen, altså djevelen.

MIKAELSKIRKEN: Her ser vi ruinen etter Mikaelskirken – kongelig kapell i middelalderen. Mikaelskirken er fra 1100-tallet.

De fleste Mikaelskirker ble bygd på fjell og andre høye plasser, dermed følger Tønsbergs Mikaelskirke den tradisjonen. Mikalelskirken var en romansk korskirke med sentraltårn, og ble benyttet som kongelig kapell. Den mest kjente Mikaelshelligdommen er for øvrig Mont-St. Michel i Normandie, Frankrike.

Kongshallen

Kongshallen også kalt Bredestuen, ble bygget av kong Håkon Håkonsson i første halvdel av 1200-tallet. Trolig var det her som spanskekongens utsendinger ble mottatt i forbindelse med giftermålet mellom prinsesse Kristina og prins Don Felipe. Borghallen er for øvrig todelt, og kan ha lignet på kong Håkons hall i Bergen, som står den dag i dag.

KONGSHALLEN: Omrisset etter kongshallen.

Sydkastellet og Nordkastellet

Sydkastellet var borgens hovedinngang fra byen. En smal ridesti førte besøkende gjennom porttårnet, som var utstyrt med porter, fallgitter og vakter.

Nordkastellet var borgens nordre porttårn, og var i likhet med Sydkastellet utstyrt med fallgitter og porter. Det skal ha vært høyt, såpass høyt at man kunne se helt til Sundåsen i Stokke.

SYDKASTELLET: Her ser vi ruinene etter sydkastellet.

Rondellene

Ringmuren på Tunsberghus var forsynt med en rekke runde borgtårn – såkalte rondeller. Flere av rondellene ble bygget i første halvdel av 1300-tallet. Selv om kun lave rester av de runde tårnene står tilbake, kan man fint fornemme deres utforming. Hele ringmuren er for øvrig forsynt med rondeller.

espen@byavisatonsberg.no

Abonnèr i dag

Du får rett til å publisere egne saker (moderert), tilgang til “+” saker og etterhvert få tilgang til planlagt fordelsklubb.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *