Tekst og foto: Per Steinar Markussen
“Siste Stikk” er siste akt med musikalsk fyrverkeri – ispedd masse humor – fra tjømetrioen. To spillehelger gjenstår på Havna Hotel før det er slutt for showgruppen Fam Fatal.
Fremdeles fins billetter å få kjøpt på Ticketco til trioens siste fire forestillinger. Eller man kan søker opp jentene i sosiale medier.
For etter årets sommershow oppløses selskapet sånn på ordentlig. Sommersprellene på Havna Hotell går over i de gode minnebøker for Kari Hvitstein, Mona Dahl og Vibecke Wallin Bjørnestad.
BY Tønsberg & Færder satte seg ned med to av damene for å oppsummere noen hektiske år på scenen.
Men la oss for ordens skyld starte med å understreke at journalisten er særdeles inhabil når det gjelder kjennskap til trioen etter samspill med dem i opptil flere konstellasjoner og prosjekter. Men det står ikke til hinder for å mimre og oppsummere tiden med Trio Fatal, som etter hvert ble til Fam Fatal.
Mona Dahl var opptatt på annet hold under denne samtalen. Men de øvrige to scenevenninnene bedyrer at de ikke kommer til å baksnakke venninnen.
– Ikke så mye. Og i hvert fall ikke i avisa, ler Kari Hvitstein.
Den spede begynnelse
Det hele begynte med at tre damer møttes hos en felles venninne for rundt 15 år siden. Alle var opptatt med musikk på sine respektive hold og ventet på at det skulle skje noe i deres musikalske liv. De ble i grunnen enige om at dersom de skulle få til noe, så måtte de gjøre det selv.
Dermed satte de opp et show på Gamle Ormelet med musikk fra 1980-tallet.
– For å få til det, måtte jeg bli “godkjent” av Mona Dahl. Hun spilte revy med Arvidteateret på Tjøme, og jeg møtte henne der, sier Vibecke Wallin.
– Og Mona godkjente henne med et nikk. Det har vært veldig bra for Mona og meg selv å ha med Vibecke, sier Hvitstein.
Verdenskjent på Gjøvik
Duoen i intervjuet er usikker på hvor mange show det er blitt, men lander på rundt ti. For suksessen har jo ført til at de har hatt utallige opptredener på firmaeventer, julebord og ellers på steder der man har hatt behov for underholdning.
– Vi har til og med vært på Toten og spilt, sier Wallin.
– Ja, vi har blitt verdenskjent på Gjøvik, supplerer Hvitstein.
Et gjennomgående tema i Fam Fatals show har vært evnen til ikke å ta seg selv så høytidelig. De markedsfører seg selv som tre “husmødre” uten snev av selvhøytidelighet. Med ellevill og smittende humor. Hvorfor de har anførselstegn rundt husmødre, er de forresten ikke helt sikre på.
De tre damene har hver sin rolle: Wallin er divaen, Hvitstein er rockeren, mens Dahl er…
– Ja, hva er egentlig Mona Dahl?
– Mona var hippien og den som sa ja til alt. Hun var jo egentlig den morsomme av oss. Nå har vi tatt henne igjen der. Jeg ville at vi skulle ha alias i starten, og jeg var rockeren Ricky, sier Hvistein.
– Jeg var Laila Hansen. Den kontoen fins fortsatt på Facebook og gir meg beskjed hver gang “hun” har bursdag. Og Mona var Fiona, mimrer Wallin.
Fikk management
– Så skrev vi ting rundt dette, og det var gøy. Helt til Peter Brandt kom inn.
Manager Brandt har stått bak artister som Ylvis, Herborg Kråkevik og etter hvert humorveteraner som Elsa Lystad og Brit Elisabeth Haagensli.
– Han ringte meg mens jeg var høygravid. Vibecke og jeg var på øving med Tønsberg Amatørteater og showet “Musical Highlights”. Dermed fikk jeg ikke svart på anropet, men jeg hørte på meldingen at det var en viktig person. Likevel klarte jeg å slette meldingen fra ham. Jeg ble så ivrig og det gikk helt i ball, forklarer Hvitstein.
– Men han ringte opp igjen, møtte oss og bestemte seg for å sette opp sommershow sammen. Peter hentet inn instruktører og regissører fra Hartvig Nissen-skolen i Oslo. De var flinke på denne typen underholdning.
– Så nå var dere blitt stjerner?
– Vi fikk litt følelsen av det da vi satt i Oslo på middag med Elsa Lystad. Hun inviterte oss ut på middag og fortalte historier fra sin karriere, sier Hvitstein.
Wallin er litt mer nøktern.
– Til da hadde vi bare satt opp ett show alene. Det var spinnvilt å bli spurt om å sette opp sommershow på selveste Havna.
I en periode ble alt lagt til rette for dem. Nesten eneste oppgave var å møte opp til øving.
Slik er det ikke lengre.
– Nei, nå gjør vi alt sjøl.
Popstjerneøyeblikk
– Akkurat det savner vi nok mest med ikke å ha management. Vi er noen kreative sjeler som ikke nødvendigvis mestrer. Og vi er i hvert fall ikke glade i alt det praktiske, forteller Wallin.
Manager Peter Brandt var viktig for gjennombruddet til det som da het Trio Fatal. Men damene hadde allerede tidlig fått veldig god kritikk i lokalpressen. Det ga jentene selvtilliten til å satse, og trioen fikk den pangstarten den hadde behov for.
– Den aller første forestillingen på Gamle Ormelet ga meg mitt kanskje største “popstjerneøyeblikk” noensinne. Jeg vet ikke hva som skjedde, men den måten vi ble tatt imot på… Nei, jeg vet ikke hva som skjedde. Vi hadde bare noen venner som hjalp oss, men sto for det meste selv.
Til dette showet fikk de med seg den kjente Sandefjord-musikeren Nils Mathisen.
– Det var stort at en så anerkjent musiker ville jobbe med oss, sier Wallin.
Kari Hvitstein forteller hvordan samarbeidet kom i stand:
– Han kom på besøk til meg, og jeg fortalte ham om den gryende ideen vår. Da sa han: “Hvorfor spør dere ikke meg om å bli med?” Så da spurte jeg, og han svarte ja. Vi holdt på å ramle sammen av lykke.
Mathisen var med helt til sommershowet, men da kunne han ikke bli med videre. Han anbefalte da Haavard Flaaten som sin arvtaker. Siden har Flaaten vært med.
– Haavard hadde ikke spilt så mye ute, men sa ja omtrent med en gang. Vi er jo litt stolte over at han ble med og at han har blomstret som musiker. Han har deltatt på mye av det som er skjedd på distriktets scener de siste årene, sier Wallin.
Mens Wallin og Hvitstein har holdt på med sine ting, flyttet Mona Dahl til Svalbard. Der jobber hun nå som rektor på øyas kulturskole. Det skapte utfordringer da trioen i år skulle sette opp sitt siste sommershow.
Klare roller, eller?
– Vi har benyttet oss av slik moderne teknologi og hatt hyppige møter og samtaler på Facetime. Øyvind Hanssen har vært med som tekstforfatter, og han skjønte karakterene våre og hvem vi var. Vi spiller jo oss sjøl, men litt karikert, så det samarbeidet ble lett, sier Wallin.
Men her ønsker Hvitstein ordet:
– Jeg er ikke enig i at vi spiller oss selv, for jeg blir framstilt litt dum. Jeg er jo egentlig street smart og har vel klart å late som det på scenen. Ikke dritsmart, men street smart. Vibecke er den musikalske som jeg lærer mye av, mens jeg lærer humoren av Mona. Så er vel jeg den der dritten i midten, da…
Årets show med premiere 13. juli ble som vanlig godt mottatt av trofaste fans og fikk fine anmeldelser. Jentene har utvilsomt blitt mer profesjonelle. Likevel er produksjonen mer tett og nedstrippet enn før.
– Det har skjedd gradvis. Vi gikk fra å ha fullt band på scenen til kun å ha Haavard der. Han lager lydfiler som vi kan bruke på andre oppdrag enn selve showet. Da vi etter hvert ble på egen hånd, uten management, satt vi også med alt økonomisk ansvar. I år er for eksempel første år der vi ikke har hatt kostymeskift og brukt masse tid på det. Det er ganske dyrt å sette opp et slikt show, sier Wallin.
– 160.000 kroner, skyter Hvitstein inn før de egentlig er blitt enige om å gå ut med det tallet…
Men en liten produksjon gir samtidig mer jobb på hver enkelt av medlemmene. Og det er ikke bare som ektemann Wallin ønsker å skryte av sin ektemann:
– Jeg har lyst til å fremheve den jobben som Lars Emil har gjort. Han er jo den eneste som jobber gratis og har blant annet gjort en kjempejobb med det grafiske og bildene som brukes i forestillingen.
Hvitstein ønsker også å trekke fram Heljar Berge og hans bidrag som regissør og instruktør:
– Han har også solgt seg selv “billig” siden dette er gøy. Vi har i grunnen hatt greie folk rundt oss hele tiden.
De siste forestillinger
Etter de kommende to helgene er det slutt for Fam Fatal.
– Vi vet jo at mange har hørt om oss, men ikke sett oss. Nå er siste sjanse, og jeg kan med hånden på hjertet si at dette showet er det beste vi har laget, sier Hvitstein og får støtte av sin scenevenninne:
– Mange tror nok at dette er lokalrevy for Tjøme. Man skal ikke kimse av lokalrevy, men det er ikke så mye lokalt stoff. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det som skjer på scenen og i tekstene.
– Men er det virkelig slutt etter dette?
– Vi kommer til å starte med å oppløse selskapet. Så har vi mange ting vi ønsker å gjøre. Om det blir under navnet Fam Fatal, vet vi ikke. Navnet er innarbeidet selv om Mona ikke er med fordi hun bor på Svalbard. Men apropos Svalbard: Dersom hun vil ha oss opp for å spille show der, så er vi klare på kort varsel. Det er bare å ringe – via Facetime, skratter de to glade showjentene.
Journalisten føler så for å avslutte med et meget personlig spørsmål og manner seg derfor opp til å avslutte med følgende:
– Hvorfor har jeg aldri fått være med på noen av showene, men vært degradert til å barnevakt for barnevakten og badevakt for Leon (Karis sønn, red. mrk.)?
Jentene ler godt.
– Du kunne sikkert ha vært med i mange roller, men unger og bikkjer trenger jo pass. Vi legger all skylda på Kari, sier Vibecke Wallin.
