Tekst og foto: Stine Wilhelmine Andersen
En havørn har satt klørne i en grågås – og spiser den levende. Et nytt fuglekamera på Ilene viser oss naturens råskap.
Ragnar Syvertsen fra Ilene Våtmarkssenter får en telefon om å logge inn på “fuglekameraet” sporenstreks. Han blir både forferdet og fasinert av synet som møter ham.
Ragnar har beskrevet det slik: “Havørn er vår største rovfugl med et vingespenn opp mot 240 centimeter. Fra tid til annen besøker denne majestetiske fuglen reservatet, noe som resulterer i fullt kaos blant fuglene. Mange tusen fugler letter samtidig. Alle i full panikk for ikke å bli dagens “ørnemat”. På denne tiden er som regel “ørnebyttet” en skadet andefugl som ikke kan fly. I dette tilfelle ble det en stor, voksen grågås.”
Det ble en kamp på liv og død som grågåsa var dømt til å tape.
– Naturen er jo brutal på mange måter. Det handler om å overleve. Akkurat som oss mennesker. Vi må også avlive dyr om vi ønsker å spise kjøtt. Mange rovfugler spiser ofte dyr mens de er ennå lever, men menneskene er verre, hevder Ragnar Syvertsen overfor BY Tønsberg & Færder.
Fuglens fantastiske anatomi
I stuevinduet står en utstoppet hønsehauk. På veggene er de fleste motivene av fugler.
– Hva er det som gjør fugler så spennende for deg?
– De har den friheten å kunne fly, sier han ivrig.
– Fugler er fasinerende skapninger som er så tilpasset elementet at det nesten er uforståelig. Hele anatomien er utsøkt for denne egenskapen. Alt på en fugl er veldig lett. De har hule ben og hule fjærskaft. Og det ligger en voldsom isolasjon i fjærdrakten. Mellom fjærene er det tynne luftlag. Derfor bruser de seg opp når de er kalde.
Starten på fugleeventyret
Interessen for fugler startet da Ragnars far, Sverre, tok med guttungen til hytta på Skrim. Fuglene der var så fortrolige med Sverre, og far og sønn dro dit omtrent hver helg – kun for å mate de fjærkledde vennene.
Jo nærmere de kom hytta på den flere kilometer lange gåturen fra bilen, kunne de tydelig høre fuglekvitteret øke i intensitet. Sverre gjorde som han alltid gjorde, tok opp en neve knuste nøtter fra lommen. Da kom fuglene en etter en og satte seg på både hatt og neve for å nyte godsakene deres venn hadde tatt med.
Ragnar er overbevist om at fuglene kvitret av glede fordi de skjønte hvem som kom.
Fuglemannens favorittfugl
Vi spør hvilken fugletype han selv kan forbinde seg med. “Pingvin,” smeller det fra kona Lillian. Hun ler, og Ragnar himler med øynene.
Dette må være et uvant spørsmål for den ellers intervjuvante mannen, for han vrir det rundt og trekker fram en favorittfugl isteden. Storspoven. Ragnar mimrer tilbake til da han var ung. Da han hørte den melankolske vakre fløytetonen til storspoven, visste han at våren hadde meldt sin ankomst.
Ellers kan fugleentusiasten fortelle at han er stolt over at Norge i sin tid valgte fossekallen som vår nasjonalfugl. Den representerer nasjonen på en fin måte. De aller fleste fossekallene overvintrer i Norge, slik som vi hardføre nordmenn, uansett vær og føre.
Mennesker mot natur
En ting som gjør Ragnar litt oppgitt, er den årlige klagingen på måker som har inntatt byen – til byfolkets store fortvilelse. Menneskene klager over både måkeskrik og roting i avfall, og Ragnar undrer seg over selvinnsikten her.
– Menneskene har “okkupert” skjærgården, hvor måkene har sine hekkeplasser. Vi har fisket opp store deler av måkenes naturlige matfat. Og mink som har rømt, spiser både unger og voksne måker. Hvor ville du ha flytta om maten hadde blitt tatt fra deg, spør han.
– Der det er mat og trygt å bo, selvfølgelig. I byen fins både matavfall og hustak. Der kan ikke minken ta ungene.
Ragnar forteller at fuglene er en indikator på hvordan det står til med naturen. Når vi raserer naturen, medfører det at arter og organismer blir borte fra disse områdene. Bare de siste 50 årene har fuglebestanden sunket med mellom 40 og 80 prosent, avhengig av hvilken art.
Vi mennesker lever mye av det vi kan få fra havet. Fuglearter som lever av blant annet fisk og insekter, har gått katastrofalt tilbake – og det begynner å bli skummelt.
Ringmerkingens ringvirkninger
Fugler og deres levevaner har fascinert Ragnar omtrent hele livet, spesielt dette med ringmerking. Ikke bare får han sjansen til å studere dem på nært hold; han gir også fuglen en ring rundt benet med et unikt registreringsnummer på. Slik kan man blant annet finne ut hvor fuglene trekker, bestandsstørrelser og dødsårsak.
Ragnar forteller at når han får tilbakemelding om at “hans” fugl er funnet, spesielt på et helt annet kontinent, gjør det noe med ham. Da vet Ragnar at han har vært med på noe spennende.
I over 60 år har Ragnar ringmerket fugler. Han tipper at antallet ligger noe over 50.000 fugler.
Krystallklare innblikk i våtmarka
Denne høsten fikk vestfoldavdelingen til BirdLife Norge, i nært samarbeid med Besøkssenter våtmark Ilene, muligheten til å ta opp krystallklare “naturmagi-øyeblikk” med sitt nye fuglekamera. Webkameraet er plassert på en halvøy midt ute i Ilene naturreservat. Stedet har trolig den største tettheten av våtmarksfugler på Østlandet.
Da Ragnar var bestyrer av natursenteret på Ilene i 2010, tok han initiativ til å sette opp et dreibart kamera på området. Det skulle vise seg å gi et unikt innblikk i fuglenes liv og adferd i våtmarka. Første kamera kom på plass i april året etter og har gjennomgått flere forbedringer siden.
Dagens kamera gir et klarere bilde og bedre overføringer enn noen gang. På Ilene naturreservat er det for øvrig observert over 280 forskjellige fuglearter.
Besøkssenteret våtmark Ilene
Ilene naturreservat har mer å by på enn bare fuglekameraet. Tett på reservatet ligger nemlig Besøkssenter våtmark Ilene, som er et statlig godkjent natursenter.
Senteret drives som en stiftelse og ligger idyllisk til i et flott herregårdslandskap like utenfor Tønsberg. Området tilhører Stamhuset Jarlsberg Hovedgård.
Her kan store som små prøve selvbetjente aktiviteter som natursti, turbingo, fugletårn og mye mer.
14. november forteller naturvernrådgiver og forfatter Martin Eggen om sin bok, “Uten fugler blir ikke livet det samme”. Hva skjer med fuglene i Norge? Hvorfor blir det stadig færre av dem? Hvorfor har noen enkelte steder forsvunnet helt, mens andre er blitt vanligere?
Besøkssenter våtmark Ilene er et perfekt sted å ha med alt fra barn til bestemødre. Alle aktiviteter er sågar gratis.
