Regjeringens tiltak for et mer forbrukervennlig strømmarked har mye bra ved seg, samtidig er det synd at det ikke tas tøffere grep. Det vil fortsatt være alt for enkelt å dytte og lure kunder til å betale for mye for strømmen, mener Forbrukerrådet.
Regjeringen har lagt frem flere tiltak for å rydde opp i strømmarkedet, blant annet muligheten til å nekte selskaper å selge strøm og en 24-timers nedkjølingsperiode for avtaleinngåelse ved telefon- og dørsalg.
Selv om det er mye positivt ved forslagene, er det lite som tilsier at dette er tilstrekkelig for å rydde opp i et marked der mange ender opp med å betale alt for mye for strømmen.
– Det burde vært gjort mer for å forby forbrukerfiendtlige avtaler, slik som variable avtaler og forvaltningsavtaler. Som et minimum burde det stilles krav om omfattende opplysningsplikt når slike avtaletyper selges, sier direktør Inger Lise Blyverket.
– Det er også behov for at strømsalgselskapene pålegges å vise effektivt påslag etter samme modell som for markedsføring av lån. Dette ville gjort det enklere å sammenligne avtaler og faktisk vite hva man betaler for.
Bra at det blir enklere å miste konsesjonen
Det viktigste tiltaket fra regjeringen er trolig at det blir enklere å ta konsesjonen fra strømsalgselskapene, gitt at dette faktisk blir fulgt opp.
– Det er en opplagt fare for at listen for lovbrudd legges for høyt. Vi har tidligere også sett at selskapene snor seg rundt forbud og krav, blant annet knyttet til «lik betaling»-tilbud og videresalg av ikke-lønnsomme fastpriskunder.
– Vi skulle også sett at nedkjølingsperioden ved salg i butikk på døra og over telefon ble fulgt opp med et forbud mot å kontakte kunder som har varslet at de vil bytte selskap, såkalt “winback”. Dette har fungert svært godt i mobilmarkedet, og fremmer både konkurranse og bedre behandling av eksisterende kunder.
Kan fortsatt endre avtale uten samtykke
Regjeringen fremhever noe overraskende at det skal bli mulig til å si opp avtalen hvis strømselskapet gir seg selv muligheten til å gjøre ensidige endringer som strømkunden taper på.
– Det finnes svært få avtaler med bindingstid, så dette har de fleste kunder i realiteten allerede muligheten til. Det vil også være et urimelig avtalevilkår hvis selskaper gir seg selv rett til å endre en avtale mens forbrukeren fortsatt er under bindingstid, sier Inger Lise Blyverket.
– Her burde regjeringen i stedet lovfestet de mest sentrale avtalevilkårene, ikke minst at det må kreves samtykke fra forbruker før det kan gjøres vesentlige endringer i avtalen. I dag kan selskapene ifølge sin egenutviklede standardmal sette opp både pris og gjøre endringer kun ved å opplyse om dette.