Tekst og foto: Per Steinar Markussen
Forleden spilte han for kongen. En dag står han på scenen i Kina. En annen dag på en pub i Torshavn. Trompeten har tatt Eyvind Klæboe Helseth (51) til omtrent hele verden.
Og til helgen står han på scenen i Støperiet. Eyvind har yrke trompetist – og litt dirgent.
La oss starte med helgen. Førstkommende lørdag arrangeres veldedighetskonsert. Nøtterøy Musikkorps, Tønsberg Musikkorps av 1919 og Tønsberg Janitsjarkorps slår seg sammen og konstaterer at «Musikk skal bygges ut av glede».
Inntektene går til Barnekreftforeningen.
De tre korpsenes dirigenter – Ray Farr, Thomas Andersen og Eyvind Klæboe Helseth – skal spille hvert sitt solostykke.
Fin og fillete Arban
BY Tønsberg & Færder var nysgjerrig og satte seg ned med en av dem. Eyvind Klæboe Helseth er innflytter fra Fauske, men bosatt med kone og barn på Tolvsrød. Yrke som trompetist er det ikke mange som har.
Vi har fått åpningsspørsmålet fra en annen i trompetbransjen:
– Har du vært gjennom alt i “Arban”?
– OK, så vi starter der… Ja, jeg har nok vært gjennom alt. Noen ting grundigere enn andre, sier Eyvind.
Vi snakker om en tjukk bok med alt som handler om trompet. Den er skrevet av Jean Baptiste Arban. En slags trompet- og øvelsesbibel.
– Da jeg studerte, gikk alle rundt med den i trompetveska. Jo mer fillete og fæl boka var, jo mer hadde du øvd.
– Så man ønsket seg ikke en ny Arban til jul?
– Jeg har nå to eksemplarer, pluss et digitalt.
Trompet trumfet fotball
Men la oss spole noen år bakover og ta det fra starten.
– Jeg begynte i Fauske skole- og ungdomskorps da jeg var åtte-ni år gammel. Korps var ganske populært da jeg vokste opp. Samtidig spilte jeg fotball, men på et tidspunkt måtte jeg velge.
– Gode forbilder og inspirasjon er utrolig viktig. Hvis man skal tørre å følge drømmen sin, trenger man å se seg selv i andre som får det til. Så da ble det trompeten.
Eyvinds far var aktiv i kulturlivet og drev med blant annet teater og noe musikk. Lillesøsteren spilte også instrumenter. Og det er vel nettopp slik at når familier er engasjert, så er det en fin måte å rekruttere på.
– Klart at det lett blir slik. Akkurat nå er det min yngste som spiller i korps, og jeg skal innrømme at det er stas når ungene driver med noe man kan hjelpe til med.
På et tidspunkt bestemte fauskeværingen seg for at han skulle satse og kanskje bli profesjonell musiker.
– Først tenkte jeg at det var et litt for hårete mål, men jeg hadde lyst til å bli flink. Så da jeg begynte på ungdomsskolen, tok jeg øvingen på alvor. Jeg sto opp hver dag før skolen for å øve. Det irriterte vettet av mine søstre å bli vekket med de samme Arban-øvelsene, minnes Eyvind.
Etter hvert ga øvingen resultater.
– Mye handler om øving for å bli spesialist på et eller annet, uansett om du er musiker eller idrettsmann.
Nok å gjøre sitt beste
Da Eyvind var ferdig med videregående og skulle velge et studium, hadde han en lærer som backet ham.
– Jan Erik Lund sa at jeg kunne gjøre hva jeg ville, men foreslo å prøvespille på Musikkonservatoriet i Tromsø. Jeg husker fortsatt hva han sa til meg en gang jeg skulle på prøvespill og var nervøs: «Bare spill så fint du klarer.»
– Det har jeg tatt med meg videre. Hvis man gjør sitt beste, så får ting bli som de blir.
Helseth søkte på andre studier, blant annet matematikk, men kom inn på Musikkonservatoriet og tenkte at han måtte prøve det.
– I begynnelsen var jeg frilanser og reiste fra orkester til orkester mens barna var veldig små. Det var skikkelig tøft. Så fikk jeg fast jobb i Marinemusikken, og livet ble enklere. Siden jeg er så heldig og har spennende oppdrag også utenfor Marinemusikken, synes jeg jobben som trompetist er ganske variert og givende.
Han lever av å spille trompet og dirigere.
– Min første jobb fikk jeg i 1997. Da var jeg distriktsmusiker i Mo i Rana og både utøvende musiker og pedagog. Etter å ha vært der en stund, prøvespilte jeg med Divisjonsmusikken i Harstad og fikk jobb der. Siden det har det vært mitt levebrød.
Fulgte med flyttelasset
Helseth traff etter hvert sin kommende kone, Linda. Da hun skulle studere i Tyskland, fulgte han med på lasset.
– Da tok jeg permisjon fra jobben i Mo i Rana og startet en videreutdanning på Musikkhøgskolen i Köln. I denne bransjen er det slik at man søker seg til lærere og ikke institusjoner når man kommer til videreutdanning, forteller .
Der var den svenske professoren Urban Agnas.
– Han hadde jeg hørt om. Agnas hadde en filosofi som jeg var nysgjerrig på. Jeg hadde hørt ham på plater og konsert og ville gjerne plukke opp tips fra ham.
Kona Linda er for øvrig grunnen til at han nå bor her i området.
– Kona mi er fra Nøtterøy, og da vi fikk barn, ville vi bo nærmere familien. Det første året hadde jeg en ambisiøs plan om at jeg skulle bestige alle toppene i området. Og det var fort gjort. Det er jo ingen skikkelige fjell her, skratter Eyvind.
Men så oppdaget han skjærgården.
– Det bød på et helt annet båtliv enn man er vant til i nord og ble på en måte mine fjellturer, det.
Spiller romantisk klassiker
I Vestfold traff han forresten på en mann som var viktig i oppveksten.
– En av mine aller første skolekorpsdirigenter, Eino Brøyn, spiller saksofon i Nøtterøy Musikkorps. Det synes jeg er artig, spesielt med tanke på at jeg skal gjestedirigere dem på lørdagens konsert. Eino har nok vært en stor inspirasjon for mange korpsmusikanter – meg selv inkludert.
Brøyn har i en årrekke dirigert skolekorps i tønsbergområdet.
Eyvind Klæboe Helseth gjør en del ting utenom jobben i Marinemusikken.
– Vi er så heldig at det er mange flinke organister i området som jeg er heldig å få spille med. Og så blir det jo noen seminarer og undervisning innimellom også.
Lørdag er dirigentene utfordret til å spille hvert sitt solonummer.
–Jeg er veldig glad i Ennio Morricone, så da skal jeg framføre en av de fineste melodiene jeg vet om. Det er kjærlighetstemaet og tittelsporet fra filmen «Cinema Paradiso».
Eyvind mener det er veldig fint for miljøet at korpsene blir kjent med hverandre og kan jobbe mot en felles utfordring.
For konge og fedreland
Vårt lille møte nærmer seg slutten. Og som så ofte før, når man snakker med folk som jobber innenfor frivilligheten, kommer lokaliteter opp i diskusjonen.
Tønsberg Musikkorps av 1919 øver i et klasserom på den gamle lærerskolen på Eik. For en utenforstående er det lun og fin stemning, men Eyvind Klæboe Helseth er langt fra fornøyd.
– Det er det ingen som er. Når vi er fulltallige på øvinger, blir det veldig mye lyd her. Kombinert med dårlig luft, er det uutholdelig noen ganger. Jeg er bekymret for hørselen til musikantene, forteller 51-åringen.
– Dette vet vi gjelder andre korps og andre aktører i frivilligheten. Vi håper virkelig det blir gjort et løft i forhold til øvingslokaler de kommende årene. Dette gjelder for så vidt også konsertlokaler, for det fortjener amatørmusikklivet i Tønsberg.
Forresten:
Som musiker i Marinemusikken, er man ansatt i Forsvaret og gjør en jobb for Forsvaret og Kongehuset.
– Så da har du spilt for Kongen?
– Ja, det har jeg gjort mange ganger. Senest i går, smiler han.
– Det var statsbesøk med presidentparet fra Finland. Da er vi ute og spiller. Hans Majestet Kongens Garde brukes også, men i går var det vi, Forsvarets Stabsmusikkorps og Hærens Musikkorps fra Harstad. Da er det pomp og prakt.
Én kommentar
Har hatt gleden av å jobbe sammen med Eyvind ved flere anledninger da han jobbet som distriktsmusiker i Mo i Rana,- og det var alltid en stor glede,- både pga hans eminente trompetspill, samtidig også for det flotte mennesket han er.- alltid positiv og imøtekommende, nysgjerrig på å prøve ut nye ting og nye utfordringer.. mv… Dette er et flott menneske som jeg alltid vil huske gjennom de samarbeid vi gjorde. Eyvind var også trumpet- og flygelhorn-solist da vi spilte inn min “Messe for en bedre verden” (rytmisk messe for kor og lite orkester) 🙂 🙂