Tekst og foto: Guri Haram
På Verdens Ende selger to unge fiskere reker og kreps. Mens loffen blir stadig dyrere, går rekeprisen motsatt vei.
Færder Sjømat ble grunnlagt av far John Bech og kommer opprinnelig fra Arendal. I dag er det Tobias (24) og Amalie Bech (19) som driver familiebedriften på Ormelet.
– Vi er en utdøende art, sier storebror Tobias. Han jobber mest på land, mens søsteren fisker.
– Vi sees når hun skal legge seg om kvelden, ler han.
Bedriften er helt i startfasen, og hele familien står på dag og natt for å få det til å gå rundt.
Privatiserte kvoter
Det er sol, og folk stimler sammen utenfor salgsvognen på Verdens Ende. Det går raskt tomt for reker, så Tobias må fylle på. Men historien hans byr på mer enn Tjøme-idyll.
For fem år siden var det et yrende liv ved Færder fyr. Det ble fisket leppefisk til oppdrettsnæringen. Fisken er naturens lakseavlusningsmiddel, som tankbiler kjørte ned til Verdens Ende for å hente.
Men så privatiserte Per Sandberg, daværende fiskeriminister, kvotene.
– Ungdom som ønsket å satse i næringen, fikk ikke lenger en gratiskvote av staten og måtte kjøpe fra tidligere fiskere. Nå er det ingen som fisker leppefisk. Kvotene gikk i stedet til store oppdrettere på Vestlandet, forteller Tobias.
Som 18-åring tok han opp nesten 2 millioner kroner i lån for å få kjøpe en kvote. Men han så fort at det ikke var noen framtid i fiskeriet. Tobias solgte kvoten, båten og utstyret og dro i stedet til Irland for å kjøpe en 33-fots tråler.
– Jeg tapte litt på renter og avdrag, men kom meg ut av det, sier han.
Etter diverse utfordringer kjøpte søskenparet tråleren «Solvaag», som de fisker med i tillegg til «Sjøkrepsen».
Kamp om prisen
Rekekvoten på cirka 100 tonn i året, ble redusert til en tredjedel.
– Vi ble avhengig av bedre rekepriser. Mye har tradisjonelt blitt eksportert til Sverige for en lav pris, men da har man kunnet pøse på. Da vi kom hjem fra Irland, fisket vi godt og leverte rekene på et mottak på Hvasser, som eksporterte varen videre. Vi ønsket å selge dagsferske Færder-reker, men de så på dette som deres rekemarked og ønsket ikke et samarbeid, forteller Tobias.
Dermed fikk folk mye frossent fra Nord-Norge i stedet. Der er det betydelig større rekeforekomst.
Løsningen ble å kontakte mottaket Norwegian Shores på Tenvik.
– Men de ville ikke ha alle rekene våre. Bortsett fra en del eksport, kokte de 60 kilo. Det klarte vi ikke å leve på. For hva skulle vi gjøre med alt det andre? Skulle vi liksom levere rekene rå for kun 14 kroner kiloen og gå glipp av mellomlegget med 130 kroner kiloen for kokte reker?
– Med slike prisforskjeller må du koke mest mulig. Jeg ville komme inn med rekene og til og med stå og selge dem i butikken, men fikk beskjed om at rekene måtte gjennom et autorisert mottak. Det var uinteressant, forteller han videre.
Tobias Bech kom opp med en idé:
– Jeg spurte om det gikk an å kjøpe tilbake alle rekene fredag og lørdag og selge dem selv. Og det kunne jeg. Reker på eksport er jo gamle mandag og tirsdag. Men selger vi dem dagsferske, da er de dagsferske. Et førsteklasses produkt. Og folk står klare til å hente de, forteller fiskeren.
Startet eget fiskemottak
Lenge har det vært tradisjon å kjøpe ferske reker direkte fra lokale fiskere til en pris folk har råd med. Færder Sjømats dagsferske reker fikk stor etterspørsel, og også butikker tok kontakt.
– Da måtte rekene gjennom mottaket til noen andre, som er et fordyrende mellomledd. Så vi begynte å gjøre mye av salg og logistikk selv. Da Norwegian Shores gikk konkurs for et halvårs tid siden, startet vi Færder Fiskemottak. Vi driver for og av fiskerne, slik det skal være, og kutter ut fordyrende mellomledd, sier han.
Nå leverer bedriften til 13 dagligvarebutikker i tillegg til utlevering på Teie, Borgheim og Tjøme sentrum fredag og lørdag hele året.
– Vi reiser også på Reko-ringer og har utsalg fra salgsvognen. Enkelte kommer til og med på fiskemottaket. Da får fiskerne en bedre pris og kundene en billigere vare, og så gjør vi fiskejobben. Vår forretningsfilosofi er lokalt og dagsfersk.
Nå ønsker søsknene Bech å selge mer ved å inkludere flere fiskere.
– Vi tar inn reker, kreps, krabbeklør, og vi har lyst til å ta inn makrell. Fiskenæringen er tuftet på dugnad og er mer en livsstil enn jobb. Det er lave lønninger, men høy omsetning. Med flere produkter og litt salgsøkning, blir omsetningen raskt stor i løpet av et år. Familien får kontroll på verdikjeden, og pengene akkumulerer, sier Tobias Bech.
Frossent fra Nord-Norge
Reker er billigere i år enn i fjor.
– Ja, nesten halv pris. I fjor var kiloprisen på Hvasser 430 kroner . Nå tar vi 239 kroner kiloen i salgsvognen på Verdens Ende. Over hele landet har kjøpekraften gått kraftig ned. Vi som selger dagsferske reker, senker prisen for å få solgt dem. Ellers må vi kaste dem. Og det skal ikke være slik at vanlige folk ikke skal ha råd til å hygge seg litt ekstra i helgene, mener fiskehandleren.
Han vil ikke anbefale å spise frosne reker.
– Det er stor kvalitetsforskjell på reker. Selv kaster jeg reker etter et par dager. Vi fryser ingen.
Søsknene Bechs alder trekker ned landsgjennomsnittet på rekefiskerne.
– Nesten alle nærmer seg pensjonsalder. I framtiden dør næringen i sør ut, men store havgående fartøy ligger oppe i Finnmark og fisker reker. De flys inn og er da ferske i én dag. Det er hva vi kaller for ikke-frosne reker. De markedsføres som ferske og butikkferske i opptil en uke, men da merker du det godt på smaken, altså, slår han fast.
