Sykling er arealeffektivt, klima- og miljøvennlig og bra for folkehelsen. Vi vil fortsette satsingen i byområdene for å få flere til å velge kollektivtransport, sykling og gange framfor bil. Nullvekstmålet for persontransport med bil er ambisiøst, og økte sykkelandeler er en viktig del av løsningen.
Tekst: Benjamin Myklebust Rød, 2. kandidat i Tønsberg MDG og Harald Moskvil, 1. kandidat Vestfold MDG
Dette er ikke fra Miljøpartiet De Grønnes program, men fra Nasjonal transportplan. Og mange steder er det nettopp mer gangfelt, lavere fartsgrenser på veiene der folk bor, og bedre tilrettelegging for gående og syklende folk ønsker seg.
Så hvorfor er det så vanskelig? Hvorfor sier veimyndighetene nei til gangfelt og lavere fartsgrenser, spør vi oss. Svaret er ofte et resonnement som går omtrent som følger: Et gangfelt øker ikke sikkerheten for gående. Det gir gående falsk trygghet fordi de gående ikke ser seg for i gangfelt, bilførerne er uoppmerksomme og kjører dem ned. Vi kan ikke sette ned fartsgrensene, fordi folk ikke respekterer dem fordi veien er for bred, og vi kan ikke snevre inn veien eller lage fartsdumper for vi må ivareta framkommeligheten.
Dette stemmer i og for seg, det finnes statistikk som kan underbygge at et nytt gangfelt alene ikke øker sikkerheten. Likevel må vi som samfunn, som administrasjon i kommune og fylkeskommune, og som politikere se større på dette. Tar vi bort et gangfelt går kanskje trafikkulykkene ned, men delvis er det kanskje fordi det blir færre fotgjengere.
Ønsker vi virkelig at flere skal gå og sykle, må det bli trygt og attraktivt for de myke trafikantene. Om det kommer på bekostning av hastigheter for biler er det mange steder helt akseptabelt. Når vi vet at det blir stadig flere biler per innbygger, er ikke det et argument for å legge stadig mer til rette for flere biler, men heller for å gi mer rom tilbake til folk som beveger seg uten bil.
Planene for gang- og sykkelvei på fylkesvei 311 ved Feskjær i Tønsberg illustrerer godt at vi må tenke større og mer helhetlig. Tidligere denne måneden var jeg på folkemøte på Volden skole, der planene for gang- og sykkelvei ble lagt fram. Planene er i prinsippet en standard norm for gang- og sykkelvei som skal gjøre det tryggere for barn å gå til Volden skole. Men den blir dyr, blant annet fordi fartsgrensen er 60 km/t, noe som igjen legger føringer på bredden på veibanen. Den blir så dyr at den ikke blir prioritert bygget, og så dyr at det er urealistisk å se for seg at en slik vei kan bygges videre til Åsgårdstrand, som jo er sentrum for folk som bor i området.
Her skylder vi oss selv å løfte blikket. Vi kan for eksempel senke fartsgrensene. Det gjør området hyggeligere og mer trafikksikkert. Det gjør det billigere å bygge gang- og sykkelvei, samtidig som det blir ørlitt mindre attraktivt å kjøre bil. Begge er med på å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle, i tråd med målene i Nasjonal transportplan. Og vi kan gjøre det, kommune og fylkeskommune har myndighet til å velge andre løsninger enn det som er norm. Miljøpartiet De Grønne går til valg på å gi mer plass til gående og syklende, også der løsningene avviker fra statlig norm dersom dette gagner aktiv transport.
Vi kan ikke se reguleringsplaner, fartsgrenser og trafikksikkerhet isolert. Vi må prioritere arealer slik at det i større grad tas hensyn til myke trafikanter. Slik bidrar vi til at flere barn kan gå og sykle til skolen, men samtidig at flere har mulighet til å dekke sine daglige behov uten å være avhengig av bil.
Vil du ha flere som heier på mer plass og velger veiløsninger som prioriterer gående og syklende, må du stemme Miljøpartiet De Grønne – både i kommunevalget og fylkestingsvalget. Godt valg!
