13,4 prosent av befolkningen i Vestfold og Telemark mottok uføretrygd i 2. kvartal. Dette er en høyere andel enn gjennomsnittet i landet. For de under 30 år er uføreandelen høyest i landet.
I juni mottok 35.141 personer i Vestfold og Telemark uføretrygd fra NAV. Dette er 203 flere enn i samme periode i fjor. Uføreandelen i fylket har vært stabil de siste tre kvartalene.
På landsbasis mottok 10,5 prosent av befolkningen uføretrygd.
Flest unge
I aldersgruppene under 30 år har Vestfold og Telemark høyest andel uføre i landet.
– At vi har flest unge uføre i landet er svært bekymringsfullt. Fravær fra arbeid kan føre til utenforskap og psykiske utfordringer for den enkelte. I de tilfellene hvor uførhet kan og bør forebygges, må tiltak settes i gang så tidlig som mulig. NAV må, sammen med arbeidslivet og helsevesenet, tilrettelegge for at de som kan jobbe helt eller delvis får muligheten til å gjøre dette. Spesielt viktig blir dette framover når en aldrende befolkning med færre i arbeidsdyktig alder må forsørge velferdssamfunnet, sier direktør i NAV Vestfold og Telemark Terje Tønnessen.
Kommuner
Det er store ulikheter mellom andel uføre i kommunene. Notodden har høyest andel uføretrygdmottakere med 17,1 prosent, etterfulgt av Nome med 16,3 prosent. Kommunene med lavest andel er Vinje med 9,9 prosent og Tønsberg med 10,8 prosent.
Flest kvinner
Andelen uføre kvinner i Vestfold og Telemark var 16 prosent, mens tilsvarende prosent for menn var 10,8 prosent. Denne tendensen er lik i andre helserelaterte ytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger, hvor det også er flere kvinnelige enn mannlige mottakere.
NØKKELTALL UFØRETRYGD VESTFOLD OG TELEMARK
2.kvartal 2022
Antall uføre: 35.141
Andel uføre: 13,4 prosent*
Antall under 30 år: 2.187
Andel under 30 år: 3,8 prosent*
*Andel av befolkningen mellom 18 og 67 år
«Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Uføretrygden tilsvarer 66 prosent av tidligere inntekt, dvs. gjennomsnittlig inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene forut for uføretidspunktet» (Prop. 1S 2019-2020:198).
