Denne artikkelen ble publisert i Byavisa Tønsberg i 2005.
Ungdomsklubbene i Tønsberg sliter med å få full tillitt fra foreldrene. Det finnes mange rare forestillinger om hva som foregår på innsiden av veggene der ungdommen holder hus.
SILJE MOSSESTAD
Et sted der foreldre ikke har adgang. Der ungdommen selv bestemmer og får gjøre som de vil. I alle fall nesten.
De gamle mytene om ungdomsklubbene lever fortsatt.
– Mange foreldre er usikre på hva podene driver med når de er på disse klubbkveldene. En del synes det er tryggere at ungene er med på fotballen enn at de tar på seg sæggebuksa og stikker bort på klubben, sier leder av ungdomskontoret, Bitte Sande Melvold.
Nystekt Grandiosa
Onsdag kveld. Klokken er seks. Semsbyen ungdomsklubb holder til i sidebygningen på Sem skole.
Det lukter nystekt grandiosa fra kiosken i hjørnet. Der selges også brus, godteri og snacks. Flere ungdommer henger rundt biljardbordet. Innerst i rommet er det en krok der to jenter sitter og kjører rally. Det er dyp konsentrasjon og bånn gass på pedalene.
Et kjærestepar sitter forelsket og stryker på hverandre.
– Vi har vært sammen i over fem måneder, sier Irene Thorsen (13). Kjæresten Daniel er et år eldre. Han ser betatt på sin kjære og gir henne gjerne et kyss på oppfordring fra fotografen.
Småprat og fnising. Fjortiser av begge kjønn. Stadig flere ungdommer strømmer inn i lokalene.
Folk trekker folk. Semsbyen ungdomsklubb er en av de best besøkte ungdomsklubbene i Tønsberg. Hit kommer folk fra hele distriktet.
-Det har til og med hendt at noen har kommet hit i traktor, forteller klubbleder Liv Tøgersen.
Hun forteller at det pleier å være mellom 40 og 50 ungdommer innom hver gang klubben er åpen. De fleste er mellom 13 og 16 år.
Strenge regler
«Dop føkker med hue ditt! Drit i dop, ikke i livet» står det på flere plakater inne i klubblokalet.
– Vi synes det er synd at enkelte foreldre har et galt bilde av hva ungdomsklubb egentlig er. For et par år siden hadde vi en foreldrekafé her, slik at de skulle få hilse på oss. Vi ønsket å presentere oss på en hyggelig måte og fortelle hva vi driver med, men dette møtet ble alt annet enn positivt, forteller Liv.
-Det virket nesten som om noen av dem var ute etter å ta oss. Enkelte hevdet at ungdommene lærte å røyke på klubben. Det kan sikkert stemme i noen tilfeller, men de fleste lærer å røyke av hverandre. Dessuten har mange gjort det lenge før de kommer hit, sier Liv. Hun forteller at de voksne på klubben oppfordrer til å aldri begynne å røyke, selv om de ikke kan være røykepoliti. Det er ikke deres oppgave. Men alkohol er strengt forbudt. Dersom noen blir tatt for å drikke alkohol er det telefon rett hjem med en gang.
–Det har sittet ungdommer hos meg på kontoret, som skamfullt har felt sine modige tårer. Uansett hvor mye de angrer hjelper det ikke. Vi har plikt til å melde fra til foreldrene. Heldigvis er alkohol blant ungdommene i klubben noe som forekommer sjeldent, forteller Liv.
– Da ungdomsklubbene startet en gang på 70 – tallet var det på sosialpolitisk grunnlag. Det var en forebyggende institusjon som skulle ta vare på de litt spesielle. Ungdomsklubber i dag er åpen for alle typer ungdom. Det er et sosialt møtested, og vi krever ingenting av dem, sier Liv Tøgersen.
Tiltro fra politiet
Politioverbetjent og leder ved ordensseksjonen, Morten Skarpaas sier han har full tiltro til ungdomsklubbene.
– I snitt er det rundt 40 ungdommer innom i løpet av en kveld. Det gjelder samtlige klubber i Tønsberg, selv om tallet varierer noe i løpet av årstidene. Jeg synes 40 stykker er akkurat passe. Det er et fint antall å ha oversikt over, sier Bitte Sande Melvold.
– Vårt mål er at ungdommen skal trives på klubben og at de får en god porsjon voksenkontakt, sier hun.
Inne i et trangt mørkt rom sitter Irene, Linda Mari, Anette og Aiste i en myk sofa. De synger karaoke av full hals og digger seg sjøl og hverandre.
– Vi er på klubben for å danse, synge karaoke, spille biljard og møte venner, sier jentene. De synes klubben er et supert tilbud og at det er lett å bli godtatt her. De vet ikke om noen som blir mobbet når de er på klubben.
Midt i den verste fnisealderen. Unge, vakre, flaue og jålete. De synes det er kult å stæsje håret til hverandre og leke frisør. Eller sminke hverandre. Semsbyen ungdomsklubb har mer enn disco og biljard å by på.
Husets frisør
Ingelin Bjønness har tatt plass i stolen. Kristine Odden Hansen og Torunn Amodt har fått rollen som frisør og sminkør for anledningen.
Ellers er det Liv som er husets frisør. Hun tar gjerne en gratis hårklipp på den som måtte ønske det. Jentene kan få stripet og farget håret hvis de vil. Og guttene kan få hanekam om så skal være.
Sminke, hårføner, børste og speil… Her kan ungdommen utfolde seg fritt.
– Det er fint å ha et rom der man kan snakke litt på tomannshånd med ungdommene også, sier Liv. Hun har passert 30 selv, men er fortsatt «kul» i ungdommenes øyne. Flere av ungdommene sier det når vi spør hva de synes om dem som jobber på klubben.
– Kanskje holder man seg yngre av å jobbe med ungdom. Det er en fin jobb selv om det kan være slitsomt. For det kan være en slitsom jobb med lange kvelder og mye støy. Selv om jobben krever veldig mye av meg, får jeg også veldig mye tilbake i form av en unik mulighet til å følge ungdommens bølgete landskap, avslutter Liv.