Det må nesten være noe telepatisk.. Ikke før har Jan Mehlum listet opp en tre-fire favoritter blant forfatterkolleger – så ringer den han akkurat har plassert aller øverst på den norske krimlisten: Kjell Ola Dahl. Han vil snakke litt om den forestående Kongsberg Krimfestival og det de skal bidra med der.
ELSE MARIE HØST tekst
– Vi skal lage noe på Mauritz Hansen, Norges første krimforfatter, han skrev ”Mordet på maskinbygger Rolvsen” – i 1840-årene, forklarer Jan Mehlum. Han har gjort samtalen kort denne gangen, for han har det travelt, skal av gårde til filmfestivalen i Haugesund.
Mye å få med seg der, for en ivrig filmentusiast – han som sto i spissen den gangen for tretten år siden da kinoen på brygga ble etablert:
– Vi var dundrende uenige i repertoarvalget på Kilden, og ikke minst i at den kommunale Tønsberg Kino ble nedlagt. Da vi ikke greide å hindre det, begynte vi for oss selv. Og slet livet av oss.
– Men det gikk seg jo bra til?
– Jo, men vi hadde ikke råd til å bygge ut med de tre lokalene kinoen etter hvert trengte i tillegg til de tre vi hadde – så vi solgte til Svensk Film. Det er fem år siden. Nå sitter jeg bare i styret.
Splitter ny bok
Og et ansvar mindre kan nok komme godt med for sosiologen som er førsteamanuensis ved Høyskolen i Vestfold og jobber på Bakkenteigen – og krimforfatterenn som sitter i Griffenfeldtsgate og skriver om Tønsberg-advokaten Svend Foyn og alt det skumle han kommer borti.
I disse dager ligger en ny Svend Foyn-historie på bokhandlerdiskene, ”Din eneste venn” – den syvende siden debuten i 1996. Den som het ”Gylne tider”.
– Og så vidt vi husker var det ikke Foyn tittelen viste til, han er ikke blant de mest vellykkede, sånn sett?
– Han er iallfall ingen advokat med fete jobber. Men han greier jo å løse sakene han engasjerer seg i.
Foyn-føljetong i Byavisa
Og nå kan de som vil bli kjent med denne advokaten – eller friske opp bekjentskapet – følge ham gjennom ”Den siste dansen”, fra 2003, ett trinn hver uke til saken er løst og han kan ta noen mer innbringende jobber. Til neste sak dukker opp.
Som i den dagsferske ”Din eneste venn” – med utgangspunkt i flere mord i Oslo for 25 år siden.
– En mann tilstår og sitter fengslet i 20 år, sier Jan Mehlum. – Og bak historien her ligger en virkelig en, fra Trondheim, om Fritz Moen, som ble dømt for to drap og voldtekter og sonet 18 år før han ble frikjent for det ene drapet og slapp ut for tre år siden. Men han døde – nå sist påske – før de var ferdig med hele saken. Han var uskyldig dømt, og er nok ikke den eneste. Og samtidig vet vi jo at mange skyldige går fri fordi rettsapparatet mangler fellende bevis.
– De skyldige blir tatt i ”Den siste dansen”, som vi skal underholde leserne med i noen uker fremover?
– Hvis de ikke dør.
– Og Svend Foyn får seg ikke noen dame denne gangen heller?
– Nei. Han får det sjelden til der. Det er forresten et kjennetegn ved fyren som mange kan identifisere seg med.
– Hvordan fant du på å kalle denne advokatdetektiven opp etter Tønsbergs store sønn?.
– Jeg var da heldig med den? Og tilfeldig var det jo ikke, jeg ville at navnet skulle være litt spesielt og samtidig et som folk kjente.
– Og som en tønsberggutt kanskje er litt stolt av?
– Jeg er riktignok født i Tønsberg, på sykehuset her, men jeg ble raskt fraktet hjem og vokste opp på Kolberg. Så reiste jeg til Oslo og studier da jeg var 19 – det var i -64 – og deretter ble det Bergen, Tyskland og Tanzania – det var for Norad, som sosiolog. Da jeg kom tilbake til hjemlige trakter for 25 år siden, slo vi oss ned i Fjerdingen, Liv og jeg og Maria, som var tre år den gangen. Et flott sted å bo! Men for 13 år siden flyttet vi hit til Griffenfeldtsgate – det kan jo være fint med litt mer luft og rom og hage også.
– Så tønsbergenser er du?
– Jeg regner jo med det. Og for den saks skyld kjente vi godt til Svend Foyn, vi på Nøtterøy også..
Har for dårlig tid
– Men det står ikke så stor respekt av navnet blant politifolk i bøkene dine? Alle ser bare ut til å vente på å få avslørt ham som en slags kjeltring, bortsett fra denne overbetjenten som han drikker dyr konjakk med?
– Mørk. Jeg har hørt at det skal finnes en sånn som han her i byen! Og så er det visst to som tror det er dem jeg henger ut når jeg skriver om From og Jespersen, betjent og overbetjent og ikke helt greie å ha med å gjøre. Men ikke skjønner jeg hvem det skulle være . . .
– Og lokale lesere skjønner ikke helt hvor Svend Foyn egentlig holder til?
– Nei, det lar vi bli litt uklart. Kontoret kan ligge både ved Farmannnstorvet og Stortorvet, leiligheten et sted oppunder Slottsfjellet, hundeluftingsområdet hans.
– Og så kan vi lure på hvordan han med opplagt beskjedne inntekter kan fly så mye på restauranter?
– Han har jo et problem der. Men han skriver regninger med gaffel, han også, når han må. Og han driver jo ikke med oppdagervirksomhet hele tiden. Jeg har bare skaffet ham syv saker på ni år. Krim er forresten en ganske god innfallsvinkel til å skrive samfunnskritisk.
Sier sosiologen. Som stortrives på Høyskolen og er fornøyd med å være forfatter på halvtid. Dessuten så interessert i film at han hadde mer enn én finger med i spillet da de startet et eget studium for kinosjefer på Bakkenteigen:
– Men jeg har alltid for dårlig tid!
– Nå kommer det vel iallfall ikke noen ny bok før om et par år?
– Denne siste har egentlig vært ferdig siden jul, har bare rettet litt her og der. Så jeg har gående en ny Foyn-historie jeg vil få skrevet ferdig nå. Og så har jeg en sak – fra virkeligheten – som jeg har gjort en del undersøkelser omkring. Det kan bli en dokumentarisk historie, eller en ren fiksjon. Jeg har ikke bestemt meg ennå.
– Ikke kan du ta en ting om gangen heller?
– Det nytter jo ikke!
