Slik kan et ekstremt tilfelle av havnespy på båt se ut. Her på en yacht i Malahide marina utenfor Dublin. Foto: Damien Offer.

Fritidsbåteiere må med i kampen mot havnespy

Miljødirektoratet ber båteierne om hjelp mot spredning av den skadelige fremmedarten havnespy, når en million norske fritidsbåter nå skal ut på sjøen.

– For å hindre at havnespy sprer seg har det stor betydning at fritidsbåteiere nå ved sesongstart sjekker og smører båtene sine, for å fjerne havnespy og unngå at fremmedarten får feste seg, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.

Ferdes der havnespy trives

Havnespy er en fremmed art som trolig er kommet til Norge festet til skroget på større skip. Arten legger seg som tepper på havbunnen og fortrenger andre arter. Om den får spre seg kan det få store konsekvenser for økologien og naturmangfoldet i norske kyst- og havområder. Foreløpig er havnespy funnet ulike steder på Vestlandet, og rett utenfor Oslofjorden ved Koster i Sverige. Fritidsbåtene spiller en sentral rolle.

– Fritidsbåter utgjør en risiko fordi de beveger seg mye rundt, til havner og grunnere områder hvor havnespy trives best, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Felles plikt å redde norsk natur

Ifølge Båtlivsundersøkelsen fra 2023, som blant andre Miljødirektoratet var med på å gjennomføre, er det over en million fritidsbåter i Norge. Hver fjerde norske husstand har en eller flere fritidsbåter. Trekker man fra kanoer og kajakker, som anses å utgjøre mindre trusler for spredning av havnespy, så er det rundt 800 000 fritidsbåter i Norge. Flest fritidsbåter finnes i de fire fylkene rundt Oslofjorden, og på Sør- og Vestlandet, som også er de mest utsatte områdene for spredning av havnespy.

– Aktsomhetsplikten i naturmangfoldloven sier at alle har en plikt til å unngå at fremmede arter sprer seg. Hvis du oppdager havnespy skal du gjøre tiltak for å redusere risikoen for at arten spres videre, sier Ellen Hambro.

Dette bør båteiere gjøre

Hvis båten har ligget i sjøen gjennom vinteren bør man sjekke den for havnespy. Havnespy dør i luft etter en uke, og i ferskvann etter seks timer. Er det havnespy på båten må den derfor tas opp på land. Det går raskest å spyle og skrape båten, rengjøre teiner og annet utstyr, for så å enten legge havnespyet i en beholder med ferskvann, eller la det tørke i lufta og dø. Det er da veldig viktig at spylevannet og det som skrapes bort ikke renner ut i sjøen igjen.

Båter og utstyr som stått på land gjennom vinteren er trygge. Likevel bør båten smøres med grohemmende maling, for å redusere risikoen for at havnespy fester seg når båten kommer i vannet.

– Gjennom båtsesongen er det viktig å sjekke båten jevnlig for havnespy, og om mulig gjerne også unngå opphold i havner på over 24 timer i områder hvor det er funnet havnespy, sier Hambro.

Les mer om forebyggende tiltak mot havnespy, og hvordan du kan rengjøre båt og utstyr på Miljødirektoratets nettside.

Tiltak på gang for større skip

Tidligere har ballastvann på større skip bidratt til å spre fremmede arter som havnespy, men dette har de senere årene vært regulert med positive resultater. I tråd med internasjonale anbefalinger sendte Sjøfartsdirektoratet nylig ut forslag om nye regler som skal hindre at havnespy og andre skadelige fremmede arter fortsetter å komme til Norge med skipstrafikk. Blant annet stilles det krav til rederiene om vask av skipene på en måte som hindrer at artene fester seg på skroget, og som fjerner det som allerede er der.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.