Hvordan er det å jobbe som organist/kirkemusiker i tider som dette? Byavisa slo av en prat med Espen Melbø, som er organist i Tønsberg domkirke.
ESPEN JØRGENSEN tekst og foto
– I Domkirken gikk vi direkte over til digitale plattformer (livestreaming/opptak) etter nedstengningen, noe som har vært både lærerikt og skjerpende, og slikt sett kunne i det minste noen av mine vanlige arbeidsoppgaver videreføres. Men mange av mine musikerkolleger, og da først og fremst de som er freelancere, har derimot slitt enormt det siste året som følge av avlysninger og tapt inntekt, så derfor føler jeg meg veldig heldig som er i et slikt trygt arbeidsforhold som en kirkemusiker faktisk kan nyte godt av, sier han.
Variert arbeid
Fortell litt om dit yrke. Hvordan kan en arbeidsdag arte seg for deg?
– Arbeidsdagene er for en organist/kirkemusiker er faktisk veldig varierte, vil jeg tørre å påstå. Bare når det gjelder den utøvende biten, så er man ofte innom veldig mange genre i løpet av en uke. Spennvidden i det klassiske repertoaret strekker seg jo over mange århundrer og epoker, og i tillegg kommer et helt annet repertoar som ofte er forespurt i vielses- eller gravferdssammenheng. Ved siden av dette, er det en rekke andre oppgaver som hører til innunder en slik stilling, alt fra deltakelse i ulike fagråd og utvalg til administrative oppgaver, planlegging av ulike arrangementer, konsertproduksjon, for ikke å glemme alt det skriftlige arbeid som følger med. Litt komponering/arrangering eller undervisning hører gjerne også med, sier Melbø.
Ingen vei tilbake
Når bestemte du deg for å bli organist?
– Veien ble banet nokså tidlig, ettersom min farfar gav meg en gammel koralbok allerede da jeg var 8-9 år gammel og oppfordret meg til nettopp å velge dette yrket. Kirkeorgel begynte jeg først å spille da beina var lange nok til å rekke ned til pedalene, og så fulgte musikklinje og musikkhøyskolen. Da var det ingen vei tilbake, sier han smilende.
–Har du alltid vært musikkinteressert?
– Musikk var det i hjemmet jeg vokste opp i hele tiden, så interessen oppstod nok ganske tidlig, uten at jeg helt kan si når eller hvordan. Er man først blitt bitt av basillen, så blir det fort kronisk, sier han leende.
Tre mangeårige følgesvenner
Har du noen favoritt-komponister? Og i så fall hvorfor?
– Det er fristende å svare «ingen nevnt, ingen glemt», fordi det handler kanskje mer generelt om slitesterk musikk som har en viss dybde og som man stadig kan vende tilbake til og oppdage noe nytt i. Det blir med musikk som med god mat: det er vanskelig å bestemme seg for yndlingsretten, og hvis man bare spiser det ene, får man snart lyst på noe annet. Men uten noen vidløftig forklaring, kan jeg likevel nevne tre mangeårige følgesvenner: Bach, Brahms og Chopin, sier han.
Er ganske altetende
Men når det gjelder pop og rock, har du noen favoritter på det området?
– Jeg hørte endel pop, rock og litt jazz i tenårene og likte det meste som oppfylte tre bestemte kriterier: gode melodier, interessant harmonikk og godt håndverk – såklart uten at jeg den gangen tenkte så analytisk på det. Her blir det virkelig vanskelig å trekke noen frem, fordi jeg nå er blitt ganske altetende. Men det skal heller ikke mye til før jeg slår av radioen og foretrekker stillheten. Det samme gjelder forøvrig også hvis jeg svitsjer innom NRK klassisk, sier han.
