Tekst og foto: Pia Leskovsky
Flere velger å hedre sine kjære i navnet minnelund. En glass- eller metallplakett med avdødes navn på en minnevegg, erstatter kostbare gravsteiner, vedlikehold, stell og fredningstid.
En begravelse er ikke bare en markering av livets slutt. Det er også en svært viktig avskjed for mange.
– Tiden etter at noen går bort kan være vanskelig. Det har mye å si at man får tatt et ordentlig farvel. Kanskje ikke alle vet at det finnes flere muligheter for en verdig avskjed, sier daglig leder Heidi Klemmetsby i Klemmetsby-Firing begravelsesbyrå.
Familieforetaket har bistått pårørende og tilrettelagt for begravelser og bisettelser i tre generasjoner. I 2010 slo Henry Klemmetsby begravelsesbyrå seg sammen med Firing i nabobygget og ble til Klemmetsby-Firing. Per Firing etablerte sin virksomhet allerede i 1924.
– Før var det kun jordbegravelser med kiste og en gravstein som minnesmerke. Etter hvert ble det flere kremasjoner og urnegrav. Deretter kom det som het anonym urnelund. Her ble urner satt ned i jorden uten noen markering eller minnesmerke, forteller Klemmetsby og nestleder Frode Bergsholm.
Plakett på minnevegg
For noen år siden ble det innført såkalt navnet minnelund. Det er graver i et felt med felles minnemerke. På en minnevegg er det anledning til å sette opp plakett med tekst og symbol.
– Forskjellen fra et vanlig gravsted, som man har helt alene, er at man ikke kan plante på minnelunden. Du kan imidlertid sette ned avskårne blomster og markering med en bukett.
I tillegg er det en lyskonstruksjon i nærheten av veggen.
– Der kan man tenne et lys. Det ser litt forskjellig ut fra sted til sted. Selve veggen kan også se annerledes ut. Ved Tønsberg gamle kirkegård er det for eksempel en vegg med glassplater. Andre kirkegårder har plaketter av børstet stål, forteller gravferdskonsulentene.
Navnet minnelund gir intet ansvar for vedlikehold. Dessuten er det rimeligere økonomisk. Dette kan være årsaker til at pårørende i større grad velger en slik løsning for å minnes sine nærmeste.
– Mange har familie som bor ulike steder, og de vil ikke pålegge etterkommere å ha et gravsted som de må holde ved like. Navnet minnelund gir mindre ansvar og belastning. Vi ser nok en liten økning i at folk velger dette, sier Heidi og Frode.
Enkelte kirkegårder melder også om plassproblemer.
– Ikke akkurat her i Tønsberg, men i de større byene. De har bare et visst antall graver tilgjengelig. Ved navnet minnelund har man mulighet til å ta inn mange flere. Samtidig er det verdig og fint.
Livssynsåpen seremoni
Til tross for flere verdige muligheter for begravelser og bisettelser, har mange pårørende en klar tanke om hva de ønsker når behovet for tjenestene til et begravelsesbyrå oppstår. Tradisjoner er viktig for de fleste.
– Valg gjøres nok basert på hva man er vant til og hva som er blitt gjort tidligere. Veldig mange velger en bisettelse etter den norske kirkens ordning. Det kan ha med barnetro å gjøre, som kan bli litt forsterket i møte med døden, forteller duoen i Klemmetsby-Firing.
Andre har intet forhold til verken kirken, salmer eller Human-Etisk Forbund. I så fall kan man velge en livssynsåpen seremoni.
– Denne type bisettelse er ikke knyttet opp mot noen spesifikke religiøse tradisjoner eller ritualer. I stedet gir den familie og venner mulighet til å velge, og elementene i en seremoni baseres på egne ønsker og behov. Man står ganske fritt. Vi har blant annet hatt det på Karlsvika gård, en eng på Veierland og i ulike kapeller.
Folk må ikke nødvendigvis bruke et begravelsesbyrå for å gravlegge sine nære og kjære.
– Så lenge man holder seg innenfor lovverket og tidsfrister, kan man faktisk ordne alt selv, forteller Heidi Klemmetsby og Frode Bergsholm.
Opptil flere muligheter fins når det gjelder bisettelse. Pårørendes behov og ønsker er forskjellige, men det kan bli en svært fin gravferd uansett hva man velger.
