Tønsberg-guide Inger Bjar-Kessler foran den tidligere skipsrederboligen i Gunnarsbøparken, der "den hvite dame" sies å gå igjen.

Her spøker det i Tønsberg

Tekst og foto: Yngve Skomsvoll

Når vi går inn i mørketiden, blir det straks litt koseligere inne – og kanskje litt skumlere ute. Mange påstår at de har sett noe de ikke kan forklare. Bli med på spøkelsesvandring i byen vår.

– Visst spøker det i Tønsberg, slår byguide Inger Bjar-Kessler fast.

65-åringen har alltid vært levende opptatt av historie og er en av flere guider som arrangerer ukentlige byvandringer i sommerhalvåret.

Foreløpig fins ingen spøkelsesvandring på programmet, men Inger tar med BY Tønsberg & Færder på en eksklusiv, guidet tur til byens skumleste lokasjoner.

Mystiske lyder

I Kockegården har flere hørt mystiske lyder uten at det var noen der.

Første stopp er den karakteristiske, gule Kockegården fra 1700-tallet. Bygget ligger sentralt nok til i Tollbodgaten.

– En dame som heter Astrid, hadde en opplevelse her tidlig på 2000-tallet. Hun likte å komme tidlig på jobb, og en dag hun hadde kommet før de andre, hørte hun tunge skritt fra rommet ved siden av, forteller Inger.

– Hun gikk for å sjekke hvem det kunne være, men da var rommet tomt. Dette gjentok seg flere ganger. Noen av kollegene hennes hørte også skrittene.

En gang var det ekstra mye bråk. Da tok Astrid affære.

– Hun gikk inn i rommet og ropte: “Nå får du være stille. Jeg prøver å jobbe her.”

Oppfordringen fikk sin virkning. Da ble det stille i huset.

Neste stopp: Nordbyen

I Kossegården i Nordbyen var det fengsel i gamledager.

Vi drar videre til Nordbyen med sine hvitmalte hus. Ved Maskinistenes Hus i Storgaten stopper Inger opp.

– Her har folk sett skyggen av en person som gikk forbi vinduet i annen etasje. Men da de gikk opp og sjekket, var det ingen der, forteller byguiden.

Tvers over gaten ligger Kossegården. Bygården er fra 1800-tallet og hadde fengselscelle i kjelleren.

– En kar som het Jokkum gikk sørpe full rundt i byen på julaften. Lensmannen og vekteren ville ikke ha ham ravende rundt på selveste julaften. De satte ham i stedet i en av cellene. Men de glemte å se til ham, og en uke senere var han død.

Og nå sies det at Jokkum går igjen her.

– Jeg ikke så glad i den historien. Det er jo en tragisk hendelse, mener Inger.

De underjordiske

En annen gang på 1800-tallet gikk en dame gjennom Storgaten på vei hjem en sen kveld.

– Da hun passerte Kossegården, kom det en gammel, krokete kone som gikk usannsynlig fort og med lydløse skritt. Hun prøvde å slå følge. Damen prøvde å skyve henne bort, men der var det bare luft, forteller Inger.

Byguiden har selv flere slektninger som har opplevd uforklarlige ting.

I bakgården her hørte den gamle glassmesteren lyder fra det han mente var underjordiske vesener.

I Møllegaten, der klesbutikken Skjelland ligger i dag, lå tidligere firmaet CC Glass. Forretningen ble drevet av Ingers oldefar, glassmesteren Carl Christensen.

Inger har hørt historien fra sin mormor.

– Det hendte ofte at Carl jobbet på verkstedet i bakgården om kveldene. Men flere ganger kom han tidligere opp i hverdagsrommet enn planlagt og sa: “Nå ville de ikke at jeg skulle være der mer…”

– Han mente at det raslet og tuslet fra underjordiske vesener som ville ha nattero, forteller Inger.

Øverst i Torvgaten ligger et koselig lite trehus.

– Fetteren min bodde her før. En dag han lå i badekaret, hørte han at noen gikk i trappa. Og det var etter å ha forsikret seg om at han hadde låst døra. Det tipper jeg var en ganske skummel opplevelse, humrer hun.

En tidligere beboer hørte skritt i trappa mens han satt i badekaret.

Den hvite dame

I Øvre Langgate ligger de såkalte Tregårdene.

Inger Bjar-Kessler.

– For 10-15 år siden bodde to gutter i 20-årene i annen etasje her. Jeg kjenner begge, og de er rolige og fornuftige karer. En natt våknet den ene av at det satt en gammel dame på sengekanten og holdt rundt ham, forteller Inger – og legger naturlig til:

– Og han var klink edru.

I Gunnarsbøparken ligger den tidligere rederboligen for skipsreder og konsul Morten Wilhelm Wilhelmsen fra 1878.

– Da Wilhelmsens datter, Aasta, døde 23 år gammel i 1898, ble hun begravet i brudekjolen. Hun døde av akutt sykdom bare få dager før hun skulle gifte seg, beretter Inger.

65-åringen forteller at det er flere som skal ha sett “den hvite dame” i vinduet eller mellom trærne i parken.

Inspirert av dagens utflukt, legger hun til:

– Det er slett ikke umulig at vi arrangerer guidet spøkelsesvandring neste år.

Har du egne spøkelseshistorier fra Tønsberg? Vi vil gjerne høre fra deg. Fortell gjerne i vårt kommentarfelt under.

I annen etasje i dette bygget våknet en ung gutt til en uforklarlig hendelse.

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.