Henrik Asheim, nestleder i Høyre, var på en snarvisitt i Tønsberg tirsdag. Målet med besøket, foruten en hyggelig lunsj med Tønsbergs ordførerkandidat Frank Pedersen, var å se hvordan Frelsesarmeen jobber i byen.
Den hyggelige lunsjen ble inntatt på Skaperverket, som har blitt en veldig populær kafé i Rådhusgata. Den drives av mennesker som har falt utenfor systemet av en eller annen årsak.
Regler og omsorg
-Ofte er det rus, noen ganger kriminalitet og fengsel, og andre problemstillinger som gjør at CVen er full av hull og gjør normal arbeidssøking vanskelig, sier Thomas McKinnon, daglig leder i Frelsesarmeen Tønsbergs rusomsorg.
-Her på kafeen har vi ansatte, folk på timelønn og frivillige som deltar. Vår arbeidsform består av både regler og omsorg. Ikke alle er ute av rusen, og det får konsekvenser. Kommer du rusa på jobb en dag, får du en kaffekopp, en prat og beskjed om å komme tilbake i morgen. Klarer du å holde deg rusfri, vil arbeidsoppgavene og ansvaret øke. Vi avviser ingen, men lar dem forstå at de er velkomne til å jobbe når de er edrue.
Skaperverkets popularitet har økt, og i lunsjtider er det fullt og støynivået deretter. Det er hyggelig å sitte i brukte møbler og se hvor godt folk trives.
-Om det er maten eller stemningen – det aner jeg ikke. Men kafeen er veldig godt besøkt, sier Thomas.
Stortingspolitiker Asheim spiser salat og ikke et kvart salatblad er igjen i bollen når han legger fra seg gaffelen. Han lytter oppmerksomt til Thomas, og skyter inn et spørsmål nå og da.
Fra fengselsfugl til sjef
Thomas forteller om mennesker på den dypeste avgrunn som kommer innom Frelsesarmeen, enten fordi de ikke har noe nettverk etter soning, fordi de har ruset seg vekk fra familie og venner, eller sliter med overveldende ensomhet. Sakte, men sikkert, bygges mennesket opp igjen. De får oppgaver som fører til mestringsfølelse, og noen blir til slutt helt sjef – bokstavelig talt.
Sånn er det også på Såpa – der Henning Wick er sjef. Dette hadde han ikke kunnet drømme om, fengselsfuglen som ikke så ut til å klare og holde seg unna verken kriminalitet eller rus.
-Det er ikke vanskelig for meg å vise omsorg til folk som kommer her for å jobbe. Er de rusfrie, blir de satt i arbeid – som de får betalt for. Er de rusa, tar vi oss en hyggelig prat og en kaffekopp på bakrommet. Da får de beskjed om at jobben venter på dem i morra, sier Henning. Han er i dag leder på Såpa bilvask bak Tønsberg stasjon, en jobb han elsker og tilbringer altfor mye tid i.
-Det hender jeg blir rastløs hjemme om kveldene, og da drar jeg hit og ordner med ting. Jeg er her tre kvarter før åpningstid klokka åtte, så mye av tiden min brukes her.
-Det du får igjen når du rehabiliterer mennesker, er hengivenhet. Makan til stolte, trofaste og hengivne medarbeidere finner du ikke andre steder, sier Thomas.
-Hva skjer med disse menneskene når de er trygge nok til å gå videre? spør Asheim.
-Det er jo det skikkelig morsomme – vi har mange som har fått seg fast jobb i det vanlige næringslivet. Det gjør meg veldig glad når jeg treffer på en som vi har hjulpet på veien, sier Thomas.
