Vi er i Det Herrens år 1161 – et år som skulle vise seg å bli svært dramatisk for Tønsberg. Den mektige og slue jarlen Erling Skakke og hans veltrente og krigsvante hær gikk til angrep på byen. Tønsbergs befolkning tryglet for sine liv.
ESPEN JØRGENSEN tekst og foto
Etter at kong Inge Krokrygg falt i kamp mot Håkon Herdebrei på isen ved Ekeberg under Slaget ved Oslo natten til den 4. februar i 1161, sto plutselig de mektige lendmennene i Inge-partiet uten konge. Dermed steg Erling Skakke frem med sin sønn Magnus. Magnus var dattersønn til selveste kong Sigurd Jorsalfare, som var den første europeiske kongen som reiste fra Europa på korstog til Det Hellige land.
Ble støttet av danekongen
Etter at Magnus Erlingsson ble hyllet som konge i Bergen, reiste Erling Skakke med en flåte på ti skip til Danmark der han fikk audiens hos kong Valdemar den gode. Etter flere inngående samtaler besluttet den danske kongen seg for å støtte Erling Skakke og hans sønn i kampen om Norges trone. Men danskekongen satte som krav at Viken skulle underlegges dansk overstyre.
I opposisjonens fravær tok Håkon Herdebrei over Norge og satte sysselmenn i Bergen og andre byer våren 1161. Da Erling Skakke fikk bud om dette, seilte han tilbake fra Danmark og inntok Bergen, før han satte kursen mot Viken.
Håkon Herdebrei var nå i Tønsberg med en mindre hær. Da Erling Skakke fikk vite om dette, seilte han med sin flåte som trolig var på rundt ti skip og minst tusen mann til nordodden av Nøtterøy.
Led store tap
Etter noen dager rodde Erling Skakke med sine skip inn til Tønsberg. Håkon Herdebrei hadde stilt opp flere krigere på bryggene, klar til å motta et angrep fra flåten. Men Erling Skakke var en krigsvant luring, han tok et lasteskip fylt med ved og halm, tente på, og førte det brennende skipet sammen med to andre skip inn under byen. Brannen la et tykt røykteppe over bryggene som blindet Herdebreis soldater.
Ilden spredte seg nærmere husene i byen, slik at tønsbergenserne snart var nødt til å oppgi sin motstand. De hadde dessuten blitt nådeløst bombardert med pilskurer uten å kunne svare tilbake og led følgelig store tap. Tønsberg-mennene trakk seg vekk fra bryggene og inn i byen. Det varte ikke lenge før byens befolkning sendte presten Roald Langtale til Erling Skakke og hans menn for å be om grid for byen og dens befolkning, noe Skakke innvilget.
Seiret i Tønsberg
Erling Skakkes hær gikk deretter på land, der de snart oppdaget at kongens anfører Åsmund Simonsson hadde trukket seg fra bryggene og dratt til utkanten av byen. Mye tyder på at Erling Skakke hadde flest menn i kamphandlingene som fulgte, ettersom Åsmund Simonsson og hans soldater led store tap. Antagelig var det ikke mer enn rundt to tusen menn på slagmarken, og noen få hundre falt eller ble skadet. Uansett, Erling Skakke gikk seirende ut av slaget, og krigslisten med røykteppet, samt bruk av prosjektilvåpen fra skipene som kom nært innpå bryggene hadde vært usedvanlig vellykket.
Reiste på korstog
Hvem var så denne listige og dyktige krigeren Erling Skakke? Erling «Skakke» Ormsson (1115-1179) var norsk stormann i borgerkrigstidens Norge. Han kom fra en god ætt, og var bosatt på «Studla» (i dag kalt Støle) i den lille bygda Etne. Han stammet, ifølge sagaene Fagrskinna og Heimskringla, fra ladejarlene og Arnmødlingene.
I årene 1151-1155 reiste Erling Skakke sammen med Ragnvald Orknøyjarl på korstog. Han besøkte Palestina, Konstantinopel og Roma. Utenfor Sicilia slåss han med araberne, og i kamphandlingene fikk han et hugg i halsen slik at hans hode fra den dagen av kom til å helle litt over på «skakke». Men Erling lot seg ikke stoppe av slikt, og ble etter fullført korstog en av Norges ledende og mektigste menn. Skakke var for øvrig med på å finansiere byggingen av Olavskirken i Tønsberg – altså rundkirken, hvis ruiner kan beskues på andre siden av gata ved Tønsberg og Færder bibliotek.
