Jod er viktig, både som beredskap og for folkehelsen

BILDET: Det er få matvarer som er gode kilder til jod i kostholdet vårt. Hvit fisk og melk og meieriprodukter er de største kilden.

Dersom en atomulykke skulle skje er det ikke kosttilskuddet jod man bør ha i beredskap, men den høykonsentrerte Jodix som inneholder rundt 650 ganger så mye jod. Det vil heller ikke hjelpe å spise jodrike matvarer.

Interessen for sporstoffet jod har vært stor de siste dagene. Det er viktig for folkehelsen at man kjenner til forskjellen på atomberedskapen i å ha høydose jod tilgjengelig, og det å få i seg nok jod gjennom det du spiser og drikker hver dag. Begge deler er nemlig viktig.

Høydose jod (Jodix) bør kun tas dersom myndighetene oppfordrer til det.

Ved fare for eksponering for radioaktiv jod (ved for eksempel en atomulykke), vil myndighetene kunne gi en anbefaling om at særlig yngre aldersgrupper, gravide og ammende tar tabletter med høydose av jod som en beskyttelse mot kreft i skjoldbruskkjertelen. På generell basis anbefales også alle under 40 år, gravide, ammende og de med barn boende hjemme å ha tabletter med jod i høydose liggende hjemme i beredskap. Situasjonen i Ukraina har fått mange nordmenn interesserte i å skaffe seg disse tablettene, men apotekene advarer om at mange feilaktig kjøper kosttilskudd med jod i god tro på at man har den rette beskyttelsen tilgjengelig. Et vanlig kosttilskudd med jod vil imidlertid kreve 500-600 tabletter før man oppnår samme beskyttelse, noe som ikke er anbefalt.

Jod som en del av det daglige kostholdet

Selv om jod er viktig for å forebygge kreft ved en eventuell alvorlig atomulykke, spiller det lille sporstoffet også en sentral rolle i livene våre hver eneste dag. Lesertallene på jodartiklene til melk.no har vært økende de siste dagene, men det er grunn til å tro at sporstoffets rolle i kostholdet ikke har så stor interesse som det burde. Særlig gjelder dette for kvinner i fertil alder siden norske undersøkelser har vist at nesten halvparten av alle gravide viser seg ikke å få i seg nok jod. Jod er helt sentralt for utvikling av nervesystemet og hjernen hos fosteret, og bidrar til normal vekst hos barn. Jod bidrar også til normal energiomsetning for folk flest gjennom hele livet. Vi trenger svært lite av sporstoffet, men er helt avhengige av å få tilført dette gjennom det vi spiser og drikker hver dag. Dessverre er det få gode jodkilder i kostholdet vårt.

Hvordan kan du få i deg nok jod på daglig basis?

De største kildene til jod i det norske kostholdet er hvit fisk som torsk, og utvalgte meieriprodukter, spesielt melk, yoghurt og brunost. Dersom du spiser lite av disse matvaregruppene, kan det være du ikke får i deg nok jod. Det finnes dessuten jod i egg, i tillegg til enkelte varianter av plantedrikk som er beriket med jod. Matvarer som brød og kornvarer, kjøtt og kjøttprodukter, frukt og grønnsaker inneholder svært lite av sporstoffet. Det er noen typer norsk salt som er tilsatt jod, men nivået som er tilsatt i dette saltet er veldig lavt. Salt er derfor heller ingen kilde til jod i norsk kosthold.

Hvor mye jod trenger du?

Helsedirektoratet anbefaler et daglig inntak av jod på 150 mikrogram (µg) for barn over 10 år og voksne menn og kvinner. Anbefalingene er noe lavere for små barn, og noe høyere for gravide (175 µg) og ammende (200 µg). For å bidra til å få nok jod anbefaler de at vi får i oss tre porsjoner med melk og magre meieriprodukter daglig, altså 3 om dagen. I tillegg bør du spise fisk (husk hvit fisk for jod) til middag minst 2-3 ganger i uken, og ellers ha et sunt og variert kosthold. Hvis kostholdet ikke bidrar med nok jod kan man også ta et kosttilskudd for å dekke anbefalt inntak.

Dersom du lurer på om du får i deg nok jod gjennom kostholdet har Melk.no utviklet en jodkalkulator som, etter å ha svart på 15 spørsmål, gir deg en indikasjon på om du får i deg nok jod i forhold til anbefalt inntak.

Test jodkalkulatoren her

Share:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Ja, jeg vil være medskribent i BY

Fyll ut skjemaet under med ditt virkelige navn og den e-postadressen du sjekker oftest. Du kan ikke skrive anonymt. Alle artikler vil være underlagt moderasjon redaksjonelle regler.
Når du har mottatt e-post med innloggingsdetaljer, kan du gå på Næringsportalens forside og klikk skriv innlegg.

Ved debattinnlegg og kommentarer til publiserte artikler, ber vi om at man holder en sivilisert tone. Personangrep er ikke tillatt. Publisering av andres bilder er ikke tillatt uten godkjenning, og alle som er avbildet må ha gitt sin tillatelse. Barn må ha foresattes tillatelse.

BY tar ikke ansvar for lagring av tekst og bilder.