Tekst og foto: Yngve Skomsvoll
I den kalde årstiden har hjemløse katter ekstra stort behov for husly og mat. Hos Dyrenes hjelpesenter på Skoppum har kattene en trygg havn.
– Hit til sykestua vår kommer de først, peker leder Bård Kirkeeng for vestfoldavdelingen til Dyrebeskyttelsen Norge.
Med “hit” mener han annekset til det store, røde huset som utgjør Dyrenes hjelpesenter på Skoppum.
– Her får kattene stell og eventuell medisinsk behandling før de blir vaksinert, kastrert og chippet. Så blir dyrene plassert i hovedhuset i påvente av å bli adoptert. Redde katter blir sosialisert i fosterhjem før adopsjon, forklarer Bård.
Innsats for dyrene
Dyrebeskyttelsens Vestfold-avdeling har for tiden rundt 40 fosterhjem. 60 frivillige stiller opp som fôrvakter på hjelpesenteret. Hver eneste dag hele året er det folk innom for å se til kattene.
– Her er det kun frivillige som gjør en innsats for dyra, så vi er helt avhengige av donasjoner, sier åsgårdstrandingen.
Innsatsen ga over 60 katter et nytt hjem bare i september. Selv fikk Bård interessen for dyrevelferd gjennom sønnen.
– Da han syntes det begynte å bli kjedelig, fortsatte jeg, forteller lederen.
Katt og kaniner
De fleste kattene som blir levert til hjelpesenteret, har enten blitt funnet streifende omkring på gata eller i skogen. De har gjerne vært der lenge, og noen i nærmiljøet er blitt bekymret.
– Så er det en kombinasjon av hvor lenge den har vært der, hvor tam den er og hvor stelt den er, som avgjør hvorvidt man vurderer at den sannsynligvis er hjemløs og blir tatt med til oss, sier Kirkeeng.
Han understreker at folk som tar kontakt, først blir bedt om å gjøre forsøk på å finne ut om katten har en eier som savner kjæledyret sitt.
Hvis katten ikke er tam nok til å lokke inn i et bur, kan innfanging med en såkalt kattefelle være en løsning.
– Og helst med viltkamera. Da ser man når katten er på plass, forklarer han.
I det røde huset på Skoppum er det katter i alle tre etasjer. Et oppslag er merket “ikke til adopsjon”. De kattene får ikke BY Tønsberg & Færder lov til å ta bilde av.
– Mattilsynet har ganske strenge regler for hvor lenge en katt kan sitte og frese under sofaen. Det er ingen hemmelighet at dyr som ikke blir sosialisert, til slutt må avlives. Å la dyrene være redde og aggressive over lang tid, er dårlig dyrevelferd, utdyper han.
De siste årene har Dyrebeskyttelsen også fått inn stadig flere kaniner.
– Kaniner er ikke skapt for vinter, og de føler veldig på stress over å være utsatt for rovdyr, forteller Bård.
Også katter fryser
Nå som vi går inn i den kalde årstiden, er det ekstra viktig at katter får komme inn i varmen.
– Katter fryser selv om de har pels. Når det nærmer seg null grader, bør kattene ha mulighet til å gå inn når de vil. Da er katteluke en enkel måte å gjøre det på, sier Bård.
Han forklarer at mange katteluker kobler seg opp mot kattens chip, slik at det kun er husets katt som kan benytte seg av den.
Han forklarer at katter ikke er tilpasset et liv ute i det fri uten tilgang på menneskelig kontakt, god mat og vann.
– Å kvitte seg med en katt ved å slippe den ut i naturen, er derfor ikke en god idé, sier Kirkeeng.
– Katten er blitt domestisert av oss mennesker og trenger god mat og menneskelig kontakt. Det er dyreplageri – og dessuten brudd på Dyrevelferdsloven – å hensette et dyr i hjelpeløs tilstand.
Bård minner dessuten om hjelpelikten. Hvis du finner en skadet katt, kan du ta den med til veterinær med loven i hånd.
Til deg som vurderer å adoptere en katt, har dyrenes beskytter følgende tips:
– Vær forberedt på å ta ansvar i mange år. Forsikre deg om at alle i huset er enige i avgjørelsen, og tenk etter om du faktisk har et egnet sted til å ha en katt, formaner Bård Kirkeeng.
