Tekst: Merete Sillesen
Da kroppen sa stopp uten at hun skjønte hvorfor, ble Kine (38) livredd. I dag har trebarnsmoren fra Råel tatt tilbake kontrollen over eget liv.
Kine Thomassen (38) trådte sine barnesko i Tromsø, men familien flyttet til Tønsberg da hun var 11 år. Hun fikk tidlig et brennende ønske om å jobbe med barn.
Kine bodde et år på Gran Canaria, der hun tok fagbrev som Barne og ungdomsarbeider. På solskinnsøya traff hun også den norske fysioterapeuten, som skulle bli hennes ektemann og faren til deres tre barn. 
Senere videreutdannet hun seg til barnehagelærer.
Med tre egne barn og full jobb som pedagogisk leder i barnehage, sa hun også ja til de fleste verv og forespørsler.
– Jeg nektet å lytte til kroppen, selv om jeg etter hvert mista piffen og helst bare ville sove. Tidligere hadde jeg hatt masse energi og gledet meg til hver eneste dag, forteller Kine.
Men så ble alt et ork.
– Men jeg bare kjørte på og trodde det var forventet at jeg skulle fortsette i samme sporet. At det var slik det måtte være.
Greide ikke å ringe sjefen
– For drøyt fire år siden sto jeg en dag i dusjen, da jeg plutselig ikke greide å vaske håret. Kroppen kollapsa helt, og jeg ble redd for alvorlig sykdom og aller mest for at jeg var psykisk syk, sier Kine.
– Dagen etter orket jeg ikke å gå bort til jobben og kjørte i stedet de tre minuttene det tok. Men jeg ble sittende i bilen og hulke utenfor barnehagen. Da forsto jeg at jeg at noe måtte gjøres.
Kine ringte til fastlegen, som var svært støttende. Hun ble sykmeldt og fikk beskjed om å gjøre ting som var godt for henne selv. Barnehagelæreren bare gråt. Hun klarte ikke å ringe sjefen, så Kine sendte en melding med beskjed om sykmeldingen.
– Jeg bestemte meg for å komme meg opp og stå igjen, og jeg visste at jeg måtte ta noen grep og gjøre andre prioriteringer. Jeg innså at forventningene om å skulle prestere på alle plan, lå hos meg selv, sier Kine.
– Jeg måtte øve meg på å slutte å være “flink pike” uten å få dårlig samvittighet. Og det var lettere sagt enn gjort.
Lærte å si ja til seg selv
Kine forteller at hun har lært psykologi både gjennom studiet og fra tiden hun drev med toppfotball i inn- og utland. Nå tok hun frem igjen verktøyene og brukte dem for første gang på seg selv. Barnehagelæreren hadde alltid satt søkelys på andres behov, og det var uvant å stille spørsmålet til seg selv: “Hva trenger jeg for å ha det bra nå?”
Kine var sykmeldt hele våren, og hun lagde instagramkontoen @doitforyoursezelf. Der delte hun ærlig fra hverdagen sin og skjønte at det var mange, særlig mødre, som ikke var flinke til å ta vare på seg selv.
I løpet av sommerens tankeprosess skjedde to ting som var avgjørende for Kines vei videre:
Det ene var konstant dårlig samvittighet overfor barna. Den ene sønnen hadde fått faglige utfordringer på skolen og trengte tettere oppfølging hjemme. Dessuten tok en lokal treningsekspert kontakt og lurte på om Kine ville bli trener.
– Jeg tok et valg, mest for å være mer sammen med ungene. I tillegg ønsket jeg å hjelpe voksne gjennom trening, sier Kine.
Hun tok utdanning som personlig trener og kostholdsveileder på deltid, senere også helseveileder.
Hun søkte permisjon fra sin gamle jobb fra nyttår i fjor. Kine hadde da begynt å få digitale kunder, og på hjemmebane opplevde familien en ro som ikke hadde vært der før.
Tar ansvar for eget liv
I dag jobber Kine fullt som helseveileder, både på treningssenter og 1:1 på skjerm på hjemmekontoret i huset på Råel. 38-åringen er ansatt i Abel Technologies, der hun også er mentor for nye studenter som vil bli helseveiledere.
Barnehagelæreren trenger ingen maske lenger og vet at hun er god nok som hun er. Alle middager må heller ikke å være laget fra bunnen. En enklere variant er mer enn godt nok når Kine kjenner at hun selv trenger å gå en tur før middag.
Oppgaver blir i større grad også delegert. Kine tør å slippe kontrollen.
– Jeg er opptatt av å se hele mennesket i jobben min. Mange snakker om vekt, men ofte er det den mentale biten vi må jobbe mest med, sier råelkvinnen.
– Jeg bruker min personlige erfaring til noe positivt og har ikke dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker lenger. Mannen min har støttet meg hele veien. Det viktigste for meg nå, er å være der for barna og familien.
Hun vet at det bare er henne selv som kan ta ansvar for livet sitt. Men det er godt med stødige støttespillere på veien.
Kine har god erfaring med digital 1:1-oppfølging som helseveileder. Hun bruker sin egen erfaring og faglige kunnskap når hun skal hjelpe andre med å nå sine mål.
Naturen gir ikke bare rom for utfoldelse, den gir også ro. Nå tar Kine seg tid til å kjenne etter hva hun selv trenger for å ha det bra.
Fjellturer er noe hun setter høyt og presiserer at selv en liten tur ut virker avstressende. Man trenger ikke alltid å bestige de høyeste toppene.
