Tekst og foto: Guri Haram
Boken til Niels Christian Geelmuyden er på ingen måte drepende kjedelig – selv om bare en eneste bokstav skiller tittelen fra nettopp det.
“Drepende kledelig” heter forfatterens nyeste verk. Historien handler om klærne våre. Og om slaveri, sprøytegiftbruk, titusener av årlige dødsfall, søppelfjell, helseskadelige tilsetningsstoffer og massiv spredning av mikroplast.
Etter arbeidet med den nye boken, fant Tjøme-bosatte Geelmuyden ut at det eksisterer oppsiktsvekkende mye slaveri i verden.
– Det antas å være 50 millioner slaver i verden. Nest etter elektronikk, er klesproduksjon hovedårsaken. En moderne slave er et menneske som ikke selv kan velge. Mange steder er de innelåst fra utsiden, sier han og fortsetter:
– Men det kommer til å løse seg ved at roboter overtar, for nå kan robotene lage både jeans og T-skjorter. Litt tragisk er det likevel at løsningen kommer på den måten.
25 år på Tjøme
Innimellom all bokskrivingen kan suksessforfatteren sees som turgåer i nærheten av Engø gård.
– Jeg prøver å komme opp i 10.000 skritt daglig. Jeg går også mye på Sandø, hvor vi har hytte, sier han.
Om sommeren tar forfatteren seg gjerne et bad i Røssundet og tenker over all tang og tare som har forsvunnet. Det kunne vært brukt til en moderne og sprøytefri klesproduksjon.
– Jeg er i en klestunnel, vedgår den forfatteren bak “Drepende kledelig”.
I år markerer han sammen med kona, Charlotte Leisner Geelmuyden, 25-årsjubileum som beboere på Tjøme.
– Da vi var nye her, manglet en nøkkel i terrassedøren på nordsiden. Vi fikk tips om å kontakte lensmannen. Jeg tenkte det var helt absurd, men skal man høre på fjellfolk på fjellet, bør man kanskje høre på landfolk på landet også, slår Geelmuyden fast.
Han spaserte bort til lensmannen og fortalte at de hadde kjøpt et hus på Hulebak.
– Hulebak er egentlig med én “k”. Det sier dem som bor her. En aktivist har til og med fjernet alle de siste k-ene på skiltene.
Men det var bare en digresjon.
Lensmannen svarte “ja, det er dere som har kjøpt huset til Terje”.
– Jeg tenkte på hvor kjedelig det var at jeg hadde kjøpt huset til en gammel kjenning av politiet, humrer han.
Preget av tillit
Lensmannen hentet en 10-liters bøtte med nøkler som var på avveie fra lokalområdet. Den nyinnflyttede fikk med bøtta hjem – uten å vise legitimasjon av noe slag.
Ganske så uskyldige tider – hva?
– Den typen nærhet har gått tapt på Grønland i Oslo og mange andre steder. Det var rørende og varmt at vi umiddelbart fikk tillit. Vi har bodd her med glede siden vi overtok huset, men vi anser oss ikke som tjømlinger. Regelen for det er at man må være tredje generasjon for å kalle seg det, slår han fast. Uten å la påstanden lene seg til den samme, tykke referanselisten som hans boknyhet.
Som han sier det selv:
– Jeg har aldri vært redd for å framsette synspunktene mine. Faktabøkene er ikke mine synspunkter. Da er det veldig rart med et kilderegister på 30 sider, liksom. Med den omstridte boken “Partiet” om Arbeiderpartiet, var problemet 70 anonyme kilder. Jeg kunne ikke lage en faktabok med det, sier Niels Christian Geelmuyden.
Ingen gentleman
Oppveksten fikk han på Lysaker. Så fortsatte ferden til befalsskolen for Kystartilleriet. Han ble kanonkommandør og offiser av laveste rang. Senere i livet har Niels Christian Geelmuyden valgt å plassere det meste av kruttet bak pennen.
– Jeg ble offiser, men ingen gentleman. Dessverre. Da jeg tok statsvitenskap hovedfag med støtte i historie og psykologi, skjønte jeg hvor lite man vet med høy utdannelse. Det er en kjempefordel å forstå, men jeg lærte å lære. Du lærer litt om vitenskap, tross alt. Men ikke så mye som sønnen vår. Han er fysiker.
Geelmuyden peker mot en skapdør med brøkutregninger på kjøkkenveggen. Datteren er også belest og ble jurist. Selv hadde forfatteren tenkt til å bli ambassadør i Paris. Han ble imidlertid avslått etter en heldagsprøve ved aspirantopptaket til utenrikstjenesten.
– Svarene mine var muligens for bastante. Dessuten har jeg brukt det meste av livet på å skape konflikt. Det ville vært skandale om jeg som provokatør, ble diplomat. Barna deres blir dessuten ofte narkomane, og så må man bo utenlands. Det er mye bedre her på Tjøme, hevder Geelmuyden muntert.
Spredte frykt
Han mener at noe av det fine med å bo på landet, er at det er litt som i gamle dager. Naboene har et øye for hverandre. Under pandemien ble det øyet litt for skarpt: Ekteparet Geelmuyden ble rapportert da de var på hytta.
– Mediene klarte å spre frykt døgnet rundt. Ser du lys på Sandø der det normalt er mørkt, tenker du at noen badegjester har tatt seg til rette. Ikke at fastboende på Tjøme har hytte der. Skal du lage diktatur, er det lurt å gjøre folk redde. Det ble klart ganske tidlig at dette ikke var svartedauden.
At sesonginfluensa tar opptil 2.000 liv i året i Norge, visste ikke mange.
– Jeg ble redd, men det var for ytringsrommet, og jeg tror ikke det er bedre nå. I radiodebatter inviteres stort sett tre eller fire personer som mener det samme. Men har man en abortdebatt, er det lurt også å invitere en motstander, anmoder han.
Klær gjør folk
Niels Christian Geelmuyden er sannhetssøkende. Det ser man av boktitler som “Sannheten på bordet”, hans store bestselger. Den nærmer seg 30.000 i opplag og salg, et eventyr for en faktabok. Boken “Spermageddon” er oversatt til fransk, spansk, portugisisk, russisk og polsk.
– Sånn fikk jeg råd til å legge solceller på garasjetaket, fastslår han tørt.
Sistnevnte bok tematiserer den reduserte sædkvaliteten i vesten. At hvilke klær man har på seg også påvirker fruktbarheten, vet nok ikke alle. Årsaken kommer tydelig fram i hans nye bok.
– 64 prosent av klær er laget av olje. Polyester er halvparten, og nylon er nest størst. Det er viktig å vite at du går kledd i petroleum, sier Geelmuyden og bruker nylonstrømper som eksempel.
Følger næringskjeden
En av skyggesidene ved disse klærne, er mikroplast.
– All plast er menneskeskapt av olje. De er billige, men avgir mikroplast gjennom hele livssyklusen. Særlig under vasking. Nesten 92 prosent av mikroplasten i havet kommer fra våre syntetiske klær. Det er ikke plastposene, men klærne, hevder 63-åringen.
– Flere steder utenfor USA og England er det nå mer enn dobbelt så mye mikroplast som plankton i havet. Småfiskene ser ikke forskjell, så mikroplasten følger næringskjeden oppover, sier han alvorlig.
Etter Spermageddon i 2019, er forskerne blitt enige:
– Mikroplast har infiltrert oss helt inn til morkaken, sæden og hjernen. Mikroplast er hovedmistenkt for å påvirke hormonene våre. Eksponeringen er større enn noen gang gjennom nesen, munnen, det vi drikker og puster. For mennesker skjer det meste av eksponeringen gjennom luften vi puster.
– Dessverre samler mikroplasten seg på gulvet eller bakken. Som følge av det, får barna i seg ti ganger mer enn oss voksne. Og jeg vil absolutt fraråde folk å bruke sengetøy i sateng. Det er ikke en fiber slik folk tror, men en vevemåte. Som fløyel. Men når det reklameres med sateng, tror folk det er et eget fiber. Som regel er det polyester. Det er nesten alltid syntetiske fibre, sier han.
Lærer mens han skriver
Andre sjokkerende opplysninger fra boken er følgende:
– Bomull utgjør bare 2,5 prosent av dyrket areal i verden, men bruker over 10 prosent av innsektsmidlene, losser han av nyervervet kunnskap.
Selv sverger forfatteren heretter til økologisk bomull kjøpt på Finn.
– Fretex oppgir selv at over 90 prosent av deres innsamling sendes til utlandet. Havner det på en søppelfylling i Chile, Ghana eller India, er det bedre om vi kaster det i søpla hjemme, hvor vi har bedre avfallshåndtering.
Fjerner norske politikere momsen på brukte klær, vil kanskje noe av problemet bli løst, mener han. Da vil det i alle fall bli mer fristende for kleskjedene å gi usolgte klær til bruktbutikker.
Videre opplysninger fra forfatteren på Hulebak, er følgende:
Hurtigkjedene Temu og Shein sender daglig 9.000 tonn med klær fra Kina til Europa på 100 fraktfly. Returnerer du plagg til de to selskapene, blir de ofte kastet eller brent.
– Returen på netthandel er mye større enn i fysiske butikker. Det har tatt meg halvannet år med googling og forskning for å finne ut av slike saker som den kolossale klesbrenningen. Jeg forandrer meg selv ved å skrive sånne bøker og blir mer bevisst.