Tekst og foto: Per-Espen Løchen
To og et halvt år etter at hodet til Magnus Lagabøte ble stjålet fra Slottsfjellet, er relieffet av middelalderkongen omsider tilbake på Teglkastellet i Tunsberghus – hans en gang så ruvende forsvars- og residenstårn.
Kong Magnus 6. var en av landets mektigste og viktigste middelalderkonger. Han sto bak oppføringen av Tunsberghus’ sterke sentraltårn, Teglkastellet. I år feires 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov – landets første grunnlov.
Røveriet av bronserelieffet ble oppdaget en gang tidlig i februar 2022. Relieffet ble laget av Carl E. Paulsen i 1955 og var en kopi av et middelalderportrett i gotisk stil fra Stavanger domkirke. Portrettet skal stamme fra slutten av 1200-tallet.
Relieffet var støpt i bronse. Inskripsjonen er laget av historieprofessor Oscar Albert Johnsen fra Tjøme. Forrige gang relieffet ble stjålet, var i 2007. Da kom det til rette igjen – riktignok temmelig skadd – men satt tilbake på sin plass året etter.
Da det ble klart at Paulsen-kunstverket nok var borte for godt i november i fjor, gikk rådgiver Kjersti Jacobsen foir kulturarv i kommunen i gang med en omfattende hodejakt for å erstatte relieffet.
Lørdag sørget ordfører Frank Pedersen for avsløringen av det nye, tredimensjonale relieffet i bronse. Verket er støpt ved Olsen Nauen Klokkestøperi på Barkåker og bekostet av Sparebankstiftensen Nøtterøy-Tønsberg, Stiftelsen Gamle Tønsberg og Tønsberg kommune.
Født i Tønsberg
Magnus 6. Håkonsson ble født i Tønsberg år 1238, trolig 1. mai. Faren var kong Håkon Håkonsson den gamle og moren Margrete Skulesdatter. Oppveksten tilbrakte Magnus for det meste på kongsgården i Bergen.
Faren, Håkon 4., sørget for at Tunsberghus ble kraftig forsterket i sin regjeringstid. Han anla blant annet ringmuren på Slottsfjellet. Selve Teglkastellet var det Magnus som lot bygge i 1276.
Det skal ha ruvet rundt 25 meter fra bunn til topp og var kongens siste skanse i tilfelle angrep på borgen. Dagens tårn står 17 meter høyt. Teglkastellet ble til slutt ødelagt av svenske hærstyrker i 1503 og aldri gjenreist.
Magnus hadde en eldre bror, Håkon den unge, som ble syk under jakt og lagt inn på Olavsklosteret i Tønsberg. Han døde der i 1257, bare 25 år gammel. Dermed lå veien åpen til tronen for den yngre kongssønnen.
Samme året reiste søsteren Kristina til Spania for å gifte seg, og Magnus regjerte landet mens faren var i strid med Danmark. Etter at danskekongen Erik Plovpenning var drept, ble datteren Ingeborg ført til Norge mot egen vilje. Hun måtte gifte seg med Magnus i 1261.
Kronet til konge
Kong Håkon Håkonsson døde 59 år gammel ved Orknøyene under et korstog mot Skottland i 1263. Da ble sønnen Magnus hyllet til konge i en alder av 24.
I Magnus’ regjeringstid skaffet han Norge en felles lov for hele landet, derav tilnavnet «lagabætir». Arbeidet var det mest omfattende lovgivningsarbeidet som noen regjering har gjennomført i Norge.
Landsloven ble basert på de gamle landskapslovene og vedtatt i perioden 1274 til 1276. Loven gjaldt for hele Norge. Den dannet dessuten grunnlaget for Magnus Lagabøtes lovbok på Island. For kjøpstedene ble det også utarbeidet en felles bylov.
Styrte unna kriger
Landsloven er et av de aller eldste europeiske eksemplene på en felles rett for et helt kongerike. Den endret forskjellige sosialgruppers personlige rett, odelsretten, leilendingenes vilkår, arve- og ekteskapsordningen samt strafferetten.
På det siste feltet vant blant annet prinsippet om subjektiv skyld frem. Det vil si at det gamle ætteansvaret, der man regnet lovbryterens slekt som medansvarlig i forbrytelser, ble fjernet. Hevndrap på slektninger av drapsmenn og sårvoldere ble dermed forbudt.
Magnus Lagabøte er den siste norske kongen som fikk skrevet en saga om seg. Han er også en av svært få norske middelalderkonger som aldri førte krig.
Selv om døden kom i Bergen som 42-åring 9. mai 1280, nådde han en temmelig normal levealder for tiden. Den norske kongeætten startet med Harald 1. Hårfagre rundt år 865. Magnus Lagabøte var landets 35. konge og regnes blant de viktigste.
