Økningen i kredittkortgjelden i juli skyldes primært at forbruk i feriemåneden først forfaller til betaling i august. Den totale forbruksgjelden har økt med 4,3 mrd. hittil i år og økte med 0,6 mrd. i juli.
1. august var den totale forbruksgjelden i Norge på 155,2 mrd. som er en økning på 0,6 mrd. (0,4%). Bruk av kredittkort økte med 1,5 mrd. (2,2%). Kredittkortgjeld som ikke er forfalt til betaling (ikke rentebærende) økte med 1,4 mrd. (5,1%), og den rentebærende kredittkortgjelden økte med 0,1 mrd. (0,2%). Forbrukslån ble redusert med 0,8 mrd. (-0,9%).
Forbrukslån og kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall, utgjør den rentebærende forbruksgjelden. Den samlede rentebærende gjelden ble redusert med 0,7 mrd. (-0,6%) på grunn av nedgang i forbrukslån.
Betalingskort utgjør 0,9 mrd. som er en nedgang på 0,1 mrd.
– forbruksgjelden økte i feriemåneden juli på grunn av økt bruk av kredittkort. Vi forventer at den rentebærende andelen vil stige i august da mange ikke har økonomi til å betale alle ferieutgiftene på forfallsdato. Det er derfor viktig at den enkelte skaffer seg oversikt over hvilket beløp som forfaller, og lager en plan for nedbetaling, sier Gunn Tove Olvin, tjenesteansvarlig i Norsk Gjeldsinformasjon.
Forbruksgjelden siste 12 måneder
I løpet av de siste 12 månedene har forbruksgjelden økt med 4,9 mrd. (3,3%). Forbrukslån har økt med 4,6 mrd. (5,7%) og kredittkortgjeld har økt med 0,4 mrd. (0,6%). Betalingskort er redusert med 0,1 mrd. sammenlignet med samme periode i fjor.
Den rentebærende kredittkortgjelden har blitt redusert med 3,5 mrd. (-8,0%), samtidig som den rentefrie bruken av kredittkortgjeld har økt med 3,9 mrd. (15,5%) i samme periode. Samlet rentebærende forbruksgjeld har økt med 1,1 mrd. (0,9%) siste tolv måneder.
– Selv om vi ser en økning i forbruksgjelden på 4,9 mrd. siste tolv måneder, er det positivt å se at den rentebærende kredittkortgjelden er vesentlig lavere enn i fjor. Dette tyder på at folk er mer bevisst på hvor dyr kredittkortgjelden er. Det er allikevel bekymringsfult hvis forbrukere baserer seg på å betale løpende utgifter med forbrukslån, sier Olvin.
